Ni av ti biskoper avviser foreslått forbud mot koranbrenning
Mener ordlyden i regjeringens forslag er for uklar.
Publisert
Sist oppdatert
Den danske regjering vil innføre forbud mot «utilbørlig behandling» av religiøse gjenstander. Forslaget er ment å blidgjøre muslimske land og organisasjoner som misliker at Danmark tillater offentlig brenning av islams hellige bok.
Tidligere i høst vakte det en viss oppsikt at en betydelig bredde av kristenledere i landet støttet regjeringens forslag. Bak et opprop sto alt fra en indremisjonsleder til en katolsk biskop.
Annonse
Felles høringssvar
Nå viser det seg at bildet er mer sammensatt. Flere religiøse ledere mener det er uheldig at forbudet mot en ytring blir en del av landets sikkerhetspolitikk.
Regjeringens forslag er sendt ut på høring, og i et felles høringssvar hagler kritikken fra ni av de ti biskopene i den danske folkekirken.
Bare én biskop har ikke skrevet under på brevet, melder Kristeligt Dagblad.
Hva skal forbys?
Det betyr ikke nødvendigvis at alle de ni andre er prinsipielle motstandere av ethvert forbud mot koranbrenning. Det er innretningen i det aktuelle lovforslaget de fleste stiller store spørsmål ved.
De ni mener at det ikke er «gjennomskuelig nok» hva ordet «utilbørlig» skal bety i praksis. De mener også at det vil bli vanskelig å definere presist hvilke gjenstander de enkelte trossamfunn regner for å være av «vesentlig religiøs betydning».
Blir kritisert av stadig flere
Annonse
Lovforslaget har på dansk fått tittelen «Forbud mod utilbørlig behandling av genstande med vesentlig religiøs betydning for et trossamfund».
Det ble av regjeringen presentert som et forholdsvis lite inngrep i ytringsfriheten, siden det i praksis var myntet på en aktivitet som de fleste dansker ikke har sans for, nemlig koranbrenning som politisk ytring.
Siden er det blitt kritisert for å ha langt mer vidtrekkende konsekvenser. Blant annet viser to jussprofessorer til at det – uten at det var intensjonen – også kan bety et forbud mot å uttrykke seg offentlig i positive ordelag om for eksempel en konkret koranbrenning.
– Stor grad av uklarhet
De ni biskopene skriver i sitt høringssvar at forslaget er upresist og avgrenset når det beskriver hvilke handlinger som skal være straffbare. De mener det heller ikke innenfor de ulike trossamfunn vil være et felles syn på hvilke gjenstander som ansees som hellige.
«Den foreslåtte definisjon må på denne bakgrunn fryktes å skape en stor grad av uklarhet hos borgeren omkring hvilke handlinger som eventuelt måtte være straffebelagte», skriver biskopene.
Dette er de enige om
De deler seg i synet på hvorvidt landet trenger en «koranlov».
Annonse
– Jeg mener personlig ikke at der skal være en slik lov. Men det vi uansett kan enes om, er at uansett om man ønsker loven eller ei, så er lovforslaget på nåværende tidspunkt for uavgrenset.
Det sier Aalborg-biskop Thomas Reinholdt Rasmussen (51).
– Heller den gamle blasfemiloven
Hans kollega i Fyn stift, Mads Davidsen (48), foretrekker landets gamle blasfemilov framfor regjeringens foreslåtte forbud. Blasfemiparagrafen ble avskaffet i 2015. Da hadde landet hatt en slik paragraf i 334 år.
– Mitt æren er å behandle andre religioner med respekt og samtidig gi plass for kunstnerisk utfoldelse og religionskritikk, sier Davidsen til TV2Fyn.
– Dårlig skjult ønske
Deres kollega i Helsingør stift, Peter Birch (61), er den eneste av biskopene i folkekirken som ikke har skrevet under på høringssvaret.
Han sier han støtter intensjonen med forslaget.
Annonse
På bispedømmets nettside skriver han at de siste års koranbrenninger ikke har bidratt verken til demokratisk debatt eller relevant religionskritikk.
Biskopen mener disse handlingene har hatt karakter av «forhånelse og et dårlig skjult ønske om at bestemte religiøse grupper ikke har hjemstedsrett i Danmark.
I likhet med sine kollegaer mener han at forslaget er egnet til å skape uklarhet, men sier han kjenner et behov for å si tydelig fra om at koranbrenninger er noe «vi som samfunn må ta avstand fra».
