Ni av ti eks-medarbeidere vil anbefale dem til andre

Da Dagen snakker med Andreas Nordli og Alice Byberg i Ungdom i Oppdrag, sitter de med en rykende fersk rapport om arbeidsmiljøet i organisasjonen.

Sammen med dem sitter Tormod Kleiven, forskningssjef ved Diakonova. I rapporten kommer det fram at et klart flertall av de tidligere lederne er godt fornøyde med tiden i organisasjonen og vil anbefale den til andre.

– Rapporten hjelper oss å sette ord på utfordringer og gjør det enklere for oss å jobbe videre sier personalleder Alice Byberg.

Les også:

God attest

• 80 prosent sier at de aldri har vært utsatt for eller har kjent seg presset på noe vis.

• 90 prosent av staben vil anbefale organisasjonen til andre.

• 80 prosent av tidligere stab er aktiv i norsk kristenliv.

• 20 prosent oppgir at de i ulik grad har følt seg presset til å gjøre ting de opplevde som ubehagelig.

Dette er er noen av resultatene fra undersøkelsen som Høyskolen Diakonova har gjort for organisasjonen. UIO er en av Norges største misjonsorganisasjoner, målt i antall personer. For tiden har de en stab på over 300 i Norge, pluss mer enn hundre arbeidere utenfor Norge. Organisasjonen er bygd på frivillighet. De som jobber der må selv sørge for sitt underhold via private givere.

Undersøkelsen ble sendt til 162 personer som var fulltidsengasjert som stab i perioden fra 2003 til 2010. Av disse har 62 personer svart. Tormod Kleiven, forskningssjef ved Diakonova, gir UIO en god attest etter arbeidet med undersøkelsen.

– Jeg opplever at de har vært på jakt etter sanne og reelle svar. De har utvist en svært liten grad av forsvarsmekanismer, sier han.

I et tidligere intervju med Dagen sa Nordli at det er viktig med åpenhet, nesten til det smertelige.

– Ga oss et push

Siden 2007 har UIO gjennomført jevnlige interne, psykososiale kartlegginger av staben, som ifølge Nordli har gitt svært gode resultater. Undersøkelsen er et ledd i det arbeidet, og er ikke knyttet opp mot debatten som oppsto i kjølvannet av dokumentaren «Frelst» i fjor.

– Det er opplagt en del paralleller mellom vår undersøkelse og det som kom fram i debatten. Blant annet handler det om unge mennesker og bruk av makt og autoritet. Frelst-debatten ga oss nok et push til å gjennomføre undersøkelsen, og kanskje hjalp den oss også med å formulere spørsmålene på en bedre måte.

Alice Byberg, personalleder i UiO, bekrefter det Nordli sier.

– Plutselig hadde vi et klart bakteppe, forklarer hun.

Som personalleder er hun glad for å lese at bare fire prosent av tidligere stab ikke regner seg som kristne lenger, samtidig som hun er dypt lei seg for at enkelte har mistet troen.

– Det var ett av de resultatene jeg fryktet mest. Det hadde vært vondt om vi kom dårlig ut her.

Også Nordli er overrasket over at tallet var såpass lavt. Han trekker fram at 80 prosent av de spurte er aktive i kirke og misjon.

– Det motbeviser det vi av og til hører fra frikirkelig hold, at tidligere UiO-ere ikke engasjerer seg i lokalmenigheter, mener han.

Sannheten om oss

Andreas Nordli er svært godt fornøyd med det som kommer fram i undersøkelsen.

– Ikke fordi alt er rosenrødt, men fordi jeg tror den forteller sannheten om oss. Der er mange ting som samsvarer med det vi tenkte, og så er det andre ting som er nytt for oss.

De aller fleste sier at de ikke ble presset til å gjøre noe de ikke ønsket, men 20 prosent svarer at de opplevde et slikt press. For enkelte ble det som i utgangspunktet var «store sko» altfor store.

Byberg tror det er bra med utfordringer. I det ligger vekst, sier hun.

– Men noen ganger blir de altfor store, noe som vil variere fra person til person. Det er noe vi trenger bevisstgjøring på.

Kleiven sier at noe av særpreget ved UIO er store visjoner, som kan oppleves som et krav. I undersøkelsen kommer det fram at noen har forvekslet visjon med arbeidsinstruks.

Nordli bekrefter det Kleiven peker på.

– Vi ønsker å være visjonssterk, og vi skal ikke slutte med det. Men for oss ligger det en læring i at visjonen kan oppfattes som en arbeidsbeskrivelse. En visjon er jo aldri en arbeidsbeskrivelse, men et framtidsbilde av en ønsket fremtid, sier han.

Maktmisbruk

En av seks bærer med seg en opplevelse av maktmisbruk av åndelig og psykisk karakter. Ingen av respondentene har rapportert om fysiske eller seksuelle overgrep. Selv om tallet er lavt, er ikke Nordli tilfreds.

– En er en for mye, sier han.

– Ingen organisasjon er skapt utenfor syndefallet. Det gjelder også UIO. Hvis man skal jobbe mot en nullgrense for maktmisbruk, er man avhengig av å regne med at det faktisk skjer, og forholde seg til de man har i sine grupper. Det er viktig å oppdage tendenser og ha preventive tiltak, sier Kleiven.

Under ti prosent sier at de ønsker konkret oppfølging fra UIO. Kleiven synes det er vanskelig å mene noe om det tallet.

– Det har gått ti år siden de var i stab, og mange har sikkert jobbet seg ferdig med det som har vært utfordrende og har kommet til rette med det. Andre vil bare legge det bak seg, sier Kleiven.