Ni måneder til jul
Midt i fastetidens dype alvor kommer dagen som en stor og rik gledesdag.
«Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg oppfyller det gode løftet jeg ga til Israel og Juda. I de dager og på den tid lar jeg det spire fram en rettferdig spire for David. Han skal gjøre det som er rett og rettferdig i landet. I de dager skal Juda bli frelst, og Jerusalem skal bo trygt, og dette skal hun hete: «Herren, vår rettferdighet.»
For så sier Herren: «David skal aldri mangle en mann til å sitte på tronen i Israels hus.» Jeremia 33,14-17.
Annonse
Vi har feiret Maria Budskapsdag. Og det er i dag ni måneder til jul.
Midt i fastetidens dype alvor kommer dagen som en stor og rik gledesdag.
«Se, dager skal komme.» Det er en forutsigelse av det store som skulle skje. En glede som skulle bli alle mennesker til del. Det er budskapet om en jomfru som skulle bli med barn. Hun skulle føde en sønn og gi ham navnet Immanuel, det betyr Gud med oss. Han skal være stor og kalles den Høyestes Sønn.
Kirkefader Augustin har formulert seg slik i en bønn, «Om ikke Ordet var blitt kjød, og hadde tatt bolig hos oss, ville vi aldri fått vite at det finnes en forbindelse mellom Gud og vår verden. Da ville vi ikke ha kjent noe annet enn fortvilelse».
Og han sier det også slik i samme forbindelse: «Hele mitt håp er forankret i Jesus Kristus!»
Det profetiske budskapet fra Jeremias handler nettopp om dette håpet. Denne dagen gir oss lys både fra jul og påske.
«Guds Sønn erkommet til oss ned fra høye himmerike!»
