Nidarosdomen åpner døren for flere religioner
I sommer skal pilegrimer fra ulike religioner gå i prosesjon inn i Nidarosdomen. Det blir avslutningen på en månedslang flerreligiøs pilegrimsvandring.
Hver morgen i to år har Morten Nygård, tidligere nattklubb- og restauranteier, hogd ved og tent bål som meditasjon i Oslomarka. Det var der han fikk idéen til den flerreligiøse pilegrimsturen, som nå har vakt interesse også i utlandet. I tillegg til norske vandrere fra ulike tradisjoner skal buddhistmunker fra Thailand, sufier fra Sør-Afrika og ledere fra kristne virksomheter i Hong Kong og USA delta.
Fra Hamar til Nidaros
Vandringen går fra Hamar 27. juni og er framme i Trondheim 27. juli. Da skal pilegrimsgruppen delta i inngangsprosesjonen i Nidarosdomen, under festgudstjenesten ved åpningen av Olavsdagene.
– Turen er en undersøkelse i hva som skjer med folk underveis når de får opplevelsen av gudskraft, buddha eller kilden til alt liv, som jeg kaller det. Skjer det når du hopper over bekken eller når du går mot selve målet? Eller skjer det når sola står på himmelen? Det er noe av det spennende med turen, forteller Nygård.
Han tror det blir spesielt å komme til Nidarosdomen, som han mener er bygd etter «harmoniske prinsipp» på samme måte som templene ble bygd for tre-fire tusen år siden i Egypt.
– Nidarosdomen er skapt på en sånn måte at domen i seg selv berører deg når du kommer inn. Jo mer du har «kledd av deg» underveis av livets trafikk, jo mer antar jeg at den preger deg når du kommer fram.
Bruker ulike ord
– Hva skal dere konkret gjøre der?
– Vi skal gå i en prosesjon fra sentrum i Trondheim og inn i Nidarosdomen. Der vil vi få tildelt Olavsbrevet sammen med pilegrimsprest Einar Vegge.
Nygård forteller at han dypest mener at vi tror på det samme, bare at vi bruker ulike ord på det, og at vi er mer synkronisert når vi er sammen.
– Selv blir jeg mer og mer religiøs for hver dag jeg går ut i skogen. Der påvirkes jeg at naturens væremåte, og får en indre, god følelse som jeg tar med meg ut til andre, forteller han.
Ingen betenkeligheter
Tore Laugerud, leder for Areopagos sitt arbeid i Norge, ser ingen betenkeligheter ved å delta på den flerreligiøse pilegrimsvandringen og gå inn i Nidarosdomen sammen.
– I møte med dagens menneskers åndelige lengsel er det ikke nok for kirken å forkynne og undervise. Når du møter en mann som Morten Nygård forstår du hvor sterk lengselen er, sier han.
Laugerud opplyser at Areopagos har blitt med som arrangør for å være tro mot sin egen visjon: Å skape en kirke som sammen med alle søkende beveger seg mot kilden.
– Dere er ikke redd for å bevege dere bort fra kilden da, når dere gjør slike ting?
– Nei, ikke i det hele tatt. Hvordan skulle vi kunne gjøre det? Vi går mot Nidaros i tro, deler vårt og har våre bønnestunder underveis, hver for oss. Vi må ha en åpenhet og nysgjerrighet på de andre, men ingen tvinges til å gå over sine egne religiøse grenser.
Åpent for tolkning
Laugerud tenker at vi kristne kan forholde oss til dette på to måter: Vi kan gjøre som fariseerne og avgrense oss fra annen innflytelse, eller vi kan gjøre som Jesus, som tok inn hos tollere og syndere og var sammen med folk som kom fra en annen religiøs sammenheng.
– Han ble ikke uren, men de urene fikk muligheten til å bli ren gjennom han.
– Men kan det ikke underbygge troen på at «vi tror på samme Gud» når dere går inn i Nidarosdomen sammen?
– Det tenker jeg er åpent for tolkning. Jeg tror at det bare fins en Gud, og at når mennesker søker, så er det noe som den ene Gud har lagt ned i våre hjerter for å bevege oss mot ham. Andre mennesker som går vil kunne tenke annerledes om det. Noen vil sikkert se på kirken som et hellig sted i den forstand at den rommer evangeliet og sakramentene. Andre vil se den som et sted hvor det er kraftige energier, der man så og si kjenner at det er fylt av ånd. Noe av formålet med turen er nettopp å kunne snakke om de erfaringer og opplevelser man har, men også om hvordan man tolker og anvender det på ulike måter, forteller han.
Selv ser Laugerud fram til å høre hva de andre har hatt av erfaringer, og å dele av egne erfaringer.
– Ingen av oss vet eller kan kontrollere hvordan Gud kan bruke en sånn vandring, mener han.