Nikki ba om tilgivelse for å tenke at Trump-tilhengere måtte være rasister

En hvit mann med cowboyhatt på hodet og en diger predikantbibel i neven rusler fra bilen sin og inn i Meadowridge Baptist Church.

I samme retning går andre hvite og afroamerikanere, samt mennesker med bakgrunn fra latinamerikanske og asiatiske land.

Mer fargerikt

Det er søndag formiddag og kirketid i Texas. Sju forskjellige kirker ligger langs en veistubb på et par kilometer, et kvarters kjøretid utenfor sentrum av storbyen Fort Worth.

I Texas er det sjelden langt til en kirke. Denne menigheten skiller seg likevel fra mange andre ved å legge spesielt stor vekt på å være flerkulturell.

«All races united in Christ», forkynner en vegg rett ved inngangsdøren.

Mangfoldet avspeiles også i staben: Ungdomspastoren fra Brasil står ved inngangen til kirkesalen og prater med folk.

Lovsangsbandet på scenen er i miniatyr en illustrasjon på den amerikanske befolkningen sett under ett: Den blir mer fargerik.

«Unstoppable God», synger de til drivende rytmer.

Kjente et kall

Pastor Randal Lyle har vært her i 18 år og er nettopp tilbake fra en studiepermisjon. Han innleder en serie taler der medlemmene blir utfordret til å tenke gjennom hvordan den kristne troen i praksis preger hverdagslivet, blant annet relasjonene.

Stolene er plassert rundt småbord for å legge til rette for samtale.

– Pastoren forkynner Guds ord med innsikt. Jeg føler det var Den hellige ånd som ledet oss hit, sier Nikki Monroe til Dagen etter gudstjenesten.

Åpent for slaveeiere

Sammen med ektemannen Rick har hun vært medlem i menigheten i tre år. Den tilhører Sørstatsbaptistene, USAs største protestantiske kirkesamfunn. Det ble opprettet i 1845 fordi baptistene i nord ikke ville la slaveeiere være medlemmer.

De siste tiårene har Sørstatsbaptistene i flere runder tatt oppgjør med tidligere tiders forsvar av slaveri og rasisme. For ti år siden fikk også kirkesamfunnet sin første afroamerikanske president, men noen kritikere har ment at oppgjøret ennå ikke har gått langt nok.

Pastorer som har forlatt kirkesamfunnet i protest har vært omtalt i alt fra Washington Post til Christianity Today.

Tverrkulturelt hjerte

Rick Monroe setter stor pris på at menigheten så tydelig ønsker å forene på tvers av hudfarge og bakgrunn.

– Jeg elsker å komme hit, sier han.

– Vi lærer av folk med forskjellig bakgrunn, sier José Cárdenas. Han ble født i Mexico og jobber som lærer på en offentlig skole.

Variasjonen avspeiler også Bibelens tale om at alle mennesker stiller likt i Guds rike, uavhengig av etnisk bakgrunn, mener han.

– Jeg har et tverrkulturelt hjerte, sier Paul Hoskins.

Han er hvit, men har vært aktiv i flere flerkulturelle menigheter andre steder i USA.

– Noen ganger synger vi sammen på spansk. En gang sang vi en sang på seks forskjellige språk, forteller Hoskins.

Møtes i «utfordringsgruppe»

Det betyr likevel ikke at menigheten er samstemt om alt.

– Datteren min gikk inn i ungdomsgruppen og la merke til at de som ser like ut, sitter sammen. Hvordan kan vi gjøre noe med det, spør Hoskins.

Han minner om at mennesker gjerne søker fellesskap med dem som likner en selv. Det ser han som en utfordring menigheten må ta alvorlig hvis den virkelig vil samles om troen på Jesus Kristus og ikke kulturell eller sosial likhet.

– Vi møtes i en «utfordringsgruppe», forteller Hoskins.

Tanken med et slikt forum er å ta inn over seg erfaringene til dem som har en annen bakgrunn enn en selv.

– Vi er trolig den mest sammensatte menigheten til Sørstatsbaptistene, sier Hoskins som er teologisk forsker og lærer.

Ba om tilgivelse

Valget i 2016, da Donald Trump og Hillary Clinton var presidentkandidater, satte samholdet i menigheten på prøve.

– Da jeg så et klistremerke på en bil med støtte til Trump, tenkte jeg at det måtte være en rasist, forteller Nikki Monroe.

Trump-skjorter og andre effekter skremte henne. Men så erfarte hun at Trump-tilhengere kunne være varme medkristne.

– Jeg måtte be Gud tilgi meg.

Uenighet om Obama

Samtidig innså hun at situasjonen var utfordrende fra flere kanter. Hun kom til å tenke på hvordan en del konservative kristne opplevde begeistringen for Barack Obama blant mange svarte trosfeller, når presidenten samtidig førte en politikk som på flere områder brøt med deres konservative overbevisning.

– Hvis du ikke er påpasselig, kan slike uenigheter splitte en menighet. I noen såkalte evangelikale menigheter ble det sagt at hvis du ikke stemmer på Trump, er du ikke kristen. Det er første gang jeg har sett pastorer snakke på denne måten om politikk fra prekestolen, sier hun..

– Jeg ser at det er grunner til at folk støtter Trump, men også at jeg ikke kunne støttet ham, legger hun til.

Hoskins påpeker at slagordet «Make America Great Again» for noen minner om en tid da de ikke hadde fulle rettigheter i USA.

Vennekrets som FN

Connie Johnson er gift og mor til to tenåringer.

– Alle har kunnet finne seg til rette her, sier hun.

Hun opplever at det kan være utfordrende å tilhøre et mangfoldig fellesskap. Men det kan også gjelde overfor andre med hennes egen bakgrunn.

– Jeg vokste opp med å gå i en afroamerikansk kirke. Mange av de jeg gikk med der, forstår ikke hvorfor vi går i en menighet som dette, sier Johnson.

For henne er det en mulighet til vekst i kristenlivet. Og sosialt tror hun det også er en fordel for barna fordi det avspeiler virkeligheten de lever i.

– Vennegjengen deres ser ut som FN, sier hun.

Husker rasedelte skoler

Pastor Lyle opplever at polariseringen i det amerikanske samfunnet har konsekvenser for menigheten.

– Når du har en politisk situasjon preget av så mye sinne som den har vært de siste årene, har jeg måttet snakke med kirkemedlemmer om hvordan de bruker Facebook, forteller han.

Han forteller at noen afroamerikanske kvinner i menigheten var blant de første som gikk på integrerte skoler, altså med både hvite og fargede elever.

Som pastor ser han en oppgave i å bidra til at menneskene forstår hverandres bakgrunn. Selv vokste han opp med en far som arbeidet seg til topps i et firma gjennom trofast innsats i over 40 år. Men han minner om at dette neppe ville vært mulig på den tiden hvis faren hadde vært farget.

Som Walmart

Da pastoren kom til menigheten, var den stort sett hvit.

– Menigheten sa at vi vil nå nærmiljøet. Men da burde den sagt: Vi vil se ut som Walmart, for alle går dit, sier Lyle.

Den amerikanske varekjeden tilbyr alt fra mat og klær til oljefiltre og medisiner under samme tak.

– Jeg sa at hvis vi skal nå nabolaget vårt, må vi forandre oss. Men vi må gjøre det fra et bibelsk standpunkt, sier han.

Pastoren mener det er naturlig å ta opp noen prinsipielle politiske spørsmål fra talerstolen, men vil være varsom og unngå å ta stilling til bestemte kandidater.

Mer skepsis blant unge

– Hva forteller det deg at det er blitt så politisert og spenningsfylt innenfor kirken?

– Det samme som mange andre sier: Vi har gjort en veldig dårlig jobb med disippelskap, sier Lyle.

Han mener utfordringen er særlig stor i Texas og andre stater i bibelbeltet der det å være en god borger og å være kristen for mange har vært to sider av samme sak.

Nå registrerer han en tydelig endring, ikke minst i den unge generasjonen.

– Det er populært å si at man er ateist eller agnostiker. Vi har mange som kommer hit som sier at de ikke tror, sier han.

Den trenden kommer også fram i spørreundersøkelser: Mens 81 prosent av amerikanere sier de tror på Gud, sier 68 prosent i aldersgruppen 18 til 29 år det samme, ifølge en Gallup-tall som kom tidligere i år.

Ser nye muligheter

Det tror han kan handle mer om en trend enn om at standpunktet er gjennomtenkt. Men tradisjonelt tror han det samme kan ha vært tilfellet med folk som sier de er kristne fordi det er det normale.

Pastoren ser uansett en som en mulighet til å oppdage hva kristen tro virkelig handler om.

– De neste 40-50 årene er jeg sikker på at vi vil se langt færre mennesker i kirken, men jeg er ikke sikker på om det er dårlig for kirken, sier han.

Reportasjereisen til USA er gjennomført med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord