VIL ENDRE: Forslaget fikk støtte fra 31, mens 23 stemte nei til forslaget.

NLM åpner for kvinner i sentralstyret

Et ekstraordinært rådsmøte sa ja til foreslåtte endringer i Norsk Luthersk Misjonssamband. – Ikke innlysende at det lar seg gjøre, sier historiker.

Publisert Sist oppdatert

I ettermiddag ga rådsmøtet i NLM sitt råd til hovedstyret. Det ble stemt over fremlagte forslag fra hovedstyret:

«Rådsmøtet takker hovedstyret for fremlagte forslag til justerte grunnregler. Rådsmøtet støtter hovedlinjene i de foreslåtte struktur- og grunnregelendringene og ber hovedstyret om å jobbe videre i lys av innspill og råd fra samtalen i rådsmøtet. Rådsmøtet anbefaler at det legges frem et oppdatert og kvalitetssikret forslag til nye grunnregler – inkludert en implementeringsplan – på kommende generalforsamling».

Forslaget fikk støtte fra 31, mens 21 stemte nei.

LEDET MØTET: Raymond Bjuland, hovedstyreleder i Norsk Luthersk Mijsonssamband.

Ikke fullstendig likestilling

I løpet av nesten seks timer med samtale presenterte en rekke delegater sine vurderinger av forslaget til nye grunnregler som hovedstyret fremla.

– Noen ga uttrykk for at det er krevende, ikke minst på nasjonalt nivå, å skille mellom ansvarsområdet til et fremtidig sentralstyre og et fremtidig tilsynsråd. Andre betonte at et slikt skille allerede praktiseres i organisasjonen på et lokalt og regionalt nivå, forteller Espen Ottosen, informasjonsleder i NLM i en pressemelding.

Dette er nemlig ingen fullstendig likestilling.

Hyrde- og læreansvar er fortsatt forbeholdt menn, men ved å flytte dette ansvaret ut av sentralstyret – som er det nye navnet på hovedstyret – vil kvinner kunne delte i andre typer beslutningsprosesser av mer administrative eller strategisk art.

Ikke endelig

Til Dagen er hovedstyreleder Raymond Bjuland ordknapp. Han påpeker likevel at beslutningen i rådsmøtet ikke er en endelig beslutning, men en forberedelse til en endelig avgjørelse i Generalforsamlingen.

– Jeg er glad for signalene om at hovedstyret kan fortsette å jobbe med saken. Og det er bra at generalforsamlingen kan stemme og dermed avgjøre saken, selvfølgelig med grundig debatt og diskusjoner i forkant, uttaler Bjuland til Dagen.

Spørsmål som i hvilken grad man kan skille mellom adminstrativt og åndelig lederskap og hvilken grad dette er et historisk veivalg vil Bjuland vente med til en eventuell endelig beslutning er tatt.

Lang vei

25 år er gått siden kvinner fikk stemmerett på generalforsamlingen i det som er Norges største misjonsorganisasjon. Den gang ble det presisert at bare menn skal ha et såkalt hyrde- og læreansvar i organisasjonen, og at kvinner derfor ikke kan velges til hovedstyret eller rådsmøtet.

Slik er det ikke lenger.

HISTORISK VALG: – Sett i forhold til opplegget som har vært, er dette temmelig radikalt. Det er en ny praksis som i tilfelle blir innført, en praksis med teologiske implikasjoner, mener Lars Gaute Jøssang, historiker og tidligere styreleder i NLM.

I oktober foreslo hovedstyret NLM to nokså drastiske grep i organisasjonens øverste ledelse. Rådsmøte tok stilling til et forslag om å legge ned nettopp rådsmøtet. Man vil også avvikle dagens hovedstyre, som kun består av menn, og etablere et sentralstyre som er åpent for begge kjønn.

Historisk

Historiker og tidligere styreleder i NLM, Lars Gaute Jøssang, var til stede i 1997 da det ble vedtatt at kvinner skulle få stemmerett på generalforsamlingen.

– Saken om kvinners stemmerett var et diskusjonstema hele 90-tallet, og det var rimelig sterke brytninger. På generalforsamlingen i Stavanger la daværende generalsekretær Egil Grandhagen fram et kompromissforslag som samlet tilstrekkelig støtte. Ingen var helt fornøyde, mintes han.

TVEEGGET: For Lars Gaute Jøssang er det ikke opplagt at det er mulig å skille mellom administrasjon og åndelig tilsyn, slik det legges opp til i modellen.

I forkant av dagens rådsmøtet spurte Dagen hvor radikale strukturendringer som innebærer at kvinner kan velges inn i et sentralstyre vil være.

– Sett i forhold til opplegget som har vært, er dette temmelig radikalt. Det er en ny praksis som i tilfelle blir innført, en praksis med teologiske implikasjoner, sa historikeren.

Vanskelig å skille ånd og administrasjon

Ifølge Jøssang er de foreslåtte strukturendringene en av de største sakene Misjonssambandet har behandlet på lang tid.

For han er det ikke opplagt at det er mulig å skille mellom administrasjon og åndelig tilsyn, slik det legges opp til i modellen.

– Selv om denne modellen er utbredt i mange sammenhenger, er det ikke uten videre innlysende at dette lar seg gjøre. Vil ikke alltid åndelige moment og vurderinger spille inn i den vanlige driften? Samtidig kan de to «linjene» oppfattes som et viktig grep for å følge og anvende tjenestedelingsprisnippet, uttalte han tidligere i uken.

Tilgang på flere kvalifiserte personer

Dagen intervjuet en rekke kvinner i forkant av avgjørelsen.

Ingebjørg Nandrup har permisjon fra jobben som lærer ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole og er utsending i Indonesia for Misjonssambandet.

– Det er naturlig og ønskelig å åpne for kvinner i toppledelsen. Om så skjer, vil det innebære en anerkjennelse av at kvinner har mye å bidra med i ledelse, administrasjon, økonomi og veivalg, sa hun denne uken.

Dagen fulgte om å spørre om betydningen på lengre sikt.

– Det vil bety at vi kan slippe til kvalifiserte personer som til nå ikke har hatt mulighet til å bidra i denne rollen. Jeg tror også det kan påvirke medlemmene og forsamlingene: Når vi ser kvinner som tar ansvar i ledelsen, kan det inspirere jenter og kvinner ellers i organisasjonen til å ta lignende ansvar i sin sammenheng.

Både Indremisjonsforbundet og Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn har foretatt en tilsvarende endring.

Artikkelen oppdateres.

Powered by Labrador CMS