NLM har aldri før hatt så røde tall i oktober

De største inntektene tikker normalt inn mot slutten av året, og NLM (Norsk Luthersk Misjonssamband) regner med å hente inn mye av underskuddet før årsskiftet. Men i år står misjonsorganisasjonen overfor en tøffere økonomisk utfordring enn noen gang tidligere.

Rekordrødt

Ved utgangen av oktober viste regnskapet rekordrøde tall og 42 millioner kroner i minus.

– Det er riktig å si at våre oktobertall aldri har vært rødere enn i år, sier økonomileder Øystein Frøysa til Kristelig Pressekontor.

NLM har aldri før hatt så røde tall i oktober.

Om han sammenligner med samme tid i fjor og året før, blir bildet ganske tydelig:

– I fjor hadde vi til sammenligning bare et underskudd på 5 millioner, mens vi på samme tid i 2019 lå på 32 millioner i minus, sier han og legger til at det ikke er unormalt at NLM har røde tall før november og desember som er NLMs to viktigste inntektsmåneder.

Likevel mener han det er viktig at han nå sier hvordan situasjonen er. Håpet er at dette skal gjøre tallene mindre røde ved årsskiftet om misjonsfolket mobiliserer, noe det er god tradisjon for i Misjonssambandet. Derfor anser ikke Frøysa situasjonen som svært dramatisk.

Avhengig av desember

– Du er ikke nervøs for hvordan det vil gå?

– Jeg skjelver ikke, men i år er jeg langt mer spent på hva som blir sluttresultatet enn jeg ville vært i et normalår, sier Frøysa som ser lyst på muligheten til å pynte på oktobertallene.

– Vi er avhengig av at november og desember blir gode måneder for at vi skal komme i nærheten av balanse i 2021. Jeg er veldig usikker på om vi klarer det, men håper på det. Det er ellers ikke kritisk at vi har underskudd i ett regnskapsår. Det viktige er at vi på lang og mellomlang sikt har et aktivitetsnivå om er tilpasset inntektene våre, sier han og vektlegger at NLM har tre gode regnskapsår bak seg, fra 2018 til 2020. Sist organisasjonen gikk i minus, var i 2017. Da var underskuddet 2,7 millioner kroner. Nå ligger det an til å bli adskillig større.

Økonomilederen er ellers forsiktig med å trekke sammenligninger med 2020 som han på grunn av koronapandemien kaller «et rart år» der offentlige tiltakspakker og giverinnsats fra NLMs medlemmer berget misjonsøkonomien. I tillegg var bare halvparten av NLMs utsendinger i tjeneste på misjonsfeltene for et år siden. Nå er bildet et helt annet.

Restart og nysatsing

Noen måneder ut i pandemien lå mye av NLMs misjonsarbeid helt nede.

– Det har vært viktig for oss i 2021 å gjenåpne og restarte aktivitetene våre, sier Frøysa.

Rent økonomisk ble 2020 et godt økonomisk år for organisasjonen. Dermed fant de ikke bare god grunn til å komme i gang igjen, men også å satse mer enn før.

– Resultatet i fjor var veldig godt, og vi tillot oss derfor en dristighet i 2021. Det betyr at vi har flere utsendinger i høst enn vi hadde før pandemien startet. Før 12. mars i fjor hadde vi 108 utsendinger, nå har vi 128, opplyser han.

Lavere gaveinntekter

Pandemien begrenset mye av aktiviteten i foreninger og forsamlinger i 2020, men etter en mobilisering, gikk gaveinntektene en god del opp fra mars og fram til St. Hans. Sammenlignet med 2019 kom det så en nedgang fra sommeren og fram til jul, og det som har skjedd i 2021 kan ligne noe på det som skjedde i fjor høst.

– Vi har opplevd et fall i gaveinntektene og tror dette primært kommer av at mange av våre misjonsfellesskap har hatt færre møter. Da blir det også færre kollekter. Særlig i starten av året var det mange møterestriksjoner. Det tror vi er den viktigste forklaringen på gavesvikten, sier Frøysa som i høst har sett en klar tendens til et mer normalisert bilde, men ikke nok til å unngå et stort oktoberunderskudd.

Ryggraden i givermassen er de som gir gjennom avtalegiro.

– Vi er glade for at de fleste som støtter oss, er faste givere og at mange av dem dessuten bidrar også utenom de faste beløpene, sier økonomilederen.

Av 85 millioner gavekroner ved utgangen av oktober, kom 50 millioner fra faste givere. I fjor lå gaveinntektene på samme tidspunkt på 90 millioner, i 2019 på 87 millioner. Men andelen som stammer fra faste givere er temmelig stabil.

– De faste giverne har stått sammen med oss gjennom pandemien, konstaterer Frøysa.

Ønsker balanse

NLMs hovedstyre forsøkte etter koronaåret 2020 å finne en god balanse mellom dristighet og nøkternhet.

– I år var det viktig for oss å komme i gang igjen og å satse. Vi ville ikke at regnskapet skulle vise at vi hadde vært altfor nøkterne i 2021, og vi er glade for at vi har et høyt antall utsendinger. Så vil vi jo følge med i månedene framover for å se om vi har grunn til å justere noe på det tallet og om det nivået vi har nå, er forsvarlig, sier økonomilederen.

Frøysa og hans medarbeidere er midt i arbeidet med 2022-budsjettet, og det kan bli noen justeringer.

– Har dere vært for dristige i 2021?

– Vi ser at vi med dagens inntekter strev med å få regnestykket til å gå ihop. Vi hadde et handlingsrom ved inngangen til året, som nå oppleves fraværende. Derfor kan det neste år bli aktuelt å se på omprioriteringer og justeringer heller enn nysatsinger, svarer Frøysa.

Nedgang for gjenbruk

Han legger samtidig vekt på at de lange økonomiske linjene viser stabile inntekter. Selv om gaveinntektene har variert noe, har det de siste årene vært gode og voksende overføringer fra gjenbruksbutikkene. Men inntektene også fra denne viktige sektoren har gått ned i 2021. Frøysa forklarer dette med begrensede åpningstider og perioder med stengte butikker.

– Her håper vi å få noe av inntektstapet kompensert gjennom tiltakspakker. For første halvår fikk vi nylig rundt 5 millioner fra staten. De vil bidra til å dempe underskuddet, sier Øystein Frøysa.

På plussiden kommer også betydelige beløp i form av testamentariske gaver. 2021 ser her ut til å bli et normalår.

Den store økonomiske motoren mot slutten av året er imidlertid julemessene. I normalåret 2019 kom det inn 13 millioner kroner fra messer i adventstiden. Til sammenligning ble inntektene halvert året etter.

Desember er også måneden da mange gir gaver med rett til skattefradrag. Det er ventet at også dette vil bidra vesentlig til å redusere de røde regnskapstallene.