NLM-lærer mener underordning kan være et hinder for evangeliet

Denne helgen publiserer Dagen fire kronikker om Misjonssambandet, kvinner og underordning. Alle de fire kronikkene er ført i pennen av førsteamanuensis ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole, Ivar Vegge.

I kronikkene retter Vegge en sterk kritikk mot deler av Norsk Luthersk Misjonssambands (NLM) begrunnelse for kvinners «underordning», slik det blant annet kommer til uttrykk i dokumentet «Sammen i tjeneste» fra 2012.

Dokumentet er en veiledning fra NLM om kvinner og menns oppgaver, roller og funksjoner i den kristne forsamling.

Misjonssambandet og kvinner: Hvor mye vil NLM ofre teologisk?

Tar bladet fra munnen

Vegge sier til Dagen at dette er tanker han har sittet inne med i lang tid, men det er første gang han tar steget ut og deltar i den offentlige debatten.

– Jeg har jobbet med denne tematikken i mange år, men jeg har vært usikker på hvordan jeg skulle gå ut med dette. Det har stått mellom å skrive en kort bok om temaet eller flere kronikker, sier Vegge.

Misjonssambandet og kvinner: Underordning «for at menn kan vinnes»

Vil ikke tilbake til 1990-tallet

Vegge husker underordningsdebatten som gikk i Misjonssambandet på 1990-tallet.

– Jeg opplevde den debatten som svært krevende, og jeg vil tro at de som husker debatten den gang ikke ønsker at vi skal komme tilbake dit.

Vegge beskriver et hardt ordskifte og steile fronter.

– Jeg tror det gjorde at man i mange år ikke har hatt folk som har turt å være uenige eller sette spørsmålstegn ved NLMs synspunkt i dette. Folk har ligget flate og tause, mener Fjellhaug-læreren.

– Forskjønner underordning

I en av kronikkene med tittelen Misjonssambandet og kvinner: «Underordning» med duft av «uforskyldte lidelser» tar Vegge blant annet et oppgjør med noe av ordbruken han reagerer på i underordningsdebatten.

– Det er en tydelig kritikk til måten det tales på. Det har vært en tankevekker for meg hvordan debatten har gått i de siste ukene. Folk nærmest lukker øynene for de problematiske sidene som Bibelen selv påpeker og forskjønner hva underordning faktisk handler om i disse tekstene. Når 1. Pet 3,1-5 taler om kvinners underordning, må man også ta med på kjøpet at kona skal måtte tåle trusler, slik man kan forstå utfra teksten. Hva er det da vi snakker om? Det er alvorlig, mener Vegge bestemt.

Han understreker at dette er en svært viktig sak for ham.

– Jeg er gift og har tre døtre og en sønn. Det er viktig at vi snakker om gode kristne ekteskap hvor begge parter faktisk har det godt sammen, sier Vegge.

– Et hinder for evangeliet

– Ett av argumentene for slavers og kvinners «underordning» i Det nye testamentet, er at kristne skal være gode samfunnsborgere og derfor praktisere antikkens «underordning» – selv om det medførte uforskyldte lidelser.

– Dette og måten kirken i århundrer har talt om kvinners «underordning», gjør at folk flest i dag er veldig kritiske til ikke bare slavers «underordning», men også kvinners «underordning». Vi kan derfor ikke lukke øynene til hvordan «underordning» kan være et hinder for evangeliet i dag, mener Vegge.

Misjonssambandet og kvinner: Når «underordning» transformeres i lys av Kristus-erfaringen

– Jeg tar Bibelen på alvor

I kronikkene sine går Vegge på dybden av flere bibeltekster.

– Det har vært svært viktig for meg å gå såpass grundig til verks som det jeg har gjort. Vi i NLM vil ta Bibelen på alvor, og det er nettopp det jeg prøver å gjøre. NLMere må gjerne være uenige med meg i hvor langt mine argumenter rekker, men jeg bringer inn nye og viktige momenter som en faktisk må komme til rette med, sier Vegge.

Neste uke skal det avholdes generalforsamling i NLM. Der håper Vegge at Misjonssambandet kan åpne mer opp for kvinner, også i et nytt sentralstyre.

– Temaet er komplekst og krevende

Espen Ottosen er informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og var sterkt involvert i utarbeidelsen av dokumentet «Sammen i tjeneste» fra 2012, som Vegge tar opp i sine kronikker.

Ottosen har fått tilsendt og lest alle de fire kronikkene om underordning som Vegge har skrevet. I en e-post til Dagen skriver Ottosen at han verdsetter at Ivar Vegge går grundig inn i tekstene.

– I Misjonssambandet finnes ulike syn på kvinners rolle i hjem og menighet. Temaet er komplekst og krevende, og det er slik sett uproblematisk at en dyktig teolog som Vegge kritiserer detaljer i dokumentet «Sammen i tjeneste», sier Ottosen.

Ikke overbevist

Informasjonslederen skriver videre at han vil studere flere av Vegges momenter nærmere.

– Men på generelt grunnlag synes jeg ikke argumentasjonen overbeviser. Selv om en del av detaljene Vegge går inn i er relevante, mener jeg at tekstene som gjør noe forskjell på menn og kvinners oppgaver og roller i hjem og menighet er mange, og de er begrunnet slik at de vanskelig kan leses som tids- og kulturbestemte utsagn.

Misjonssambandet og kvinner: «Underordning» med duft av «uforskyldte lidelser»

Mener Vegge misforstår

Ottosen mener også at Vegges bruk av dokumentet «Sammen i tjeneste» er noe misforstått.

– Jeg er uenig med Vegge i at dokumentet mener at «ett av de viktigste argumentene for kvinnens «underordning» både i hjemmet og i den kristne menigheten» er at relasjonen mellom mann og kvinne skal gjenspeile relasjonen mellom Faderen og Sønnen.

Avviser «teologisk pakke»

I kronikkene mener Vegge også at Misjonssambandet har latt seg inspirere av amerikanske teologer som John Piper og Wayne Grudem. Det avviser Ottosen.

– Det stemmer ikke at Misjonssambandets argumentasjon er hentet fra amerikanske teologer som John Piper og Wayne Grudem og at vi har overtatt en «teologisk pakke» fra disse, sier Ottosen til Dagen.

Fungerende generalsekretær i Misjonssambandet, Birger Helland, har lest Vegges uttalelser i dette intervjuet og viser til Ottosens svar.