NLM-leder utelukker ikke erstatning til voksne misjonærbarn

NLM gikk tirsdag denne uken ut med en beklagelse til misjonærbarna. Flere voksne misjonærbarn har i mange år ventet på at NLM skal ta ansvar for forhold de har blitt utsatt for i oppveksten.

Tidlig i 2022 stiftet 24 personer – de fleste med bakgrunn som varslere i Misjonssambandet – en gruppe som skulle tilby omsorg, støtte og et miljø for refleksjon. Blant disse er flere misjonærbarn.

Rettssak i 2013

Beklagelsen, som er signert generalsekretær Gunnar Bråthen og styreleder, Knut Espeland, refererer spesifikt til en rettssak i 2013. Den gang vakte saken oppsikt da saksøker var det første misjonærbarnet som gikk til sivilt søksmål mot misjonsorganisasjoner for forhold knyttet til oppvekst på internatskole.

Hun mente at organisasjonene var ansvarlige for overgrep, omsorgssvikt og måten overgrepet ble håndtert på da det ble kjent.

For kvinnen hadde oppholdet på internatskole på Taiwan på 80-tallet blitt traumatisk. Foreldrene var i flere perioder misjonærer for NLM, og mens tenåringen bodde på internatet, skal hun ha blitt utsatt for flere seksuelle overgrep i en periode på flere måneder av en ansatt i Den Evangelisk Lutherske Frikirke.

Misjonsorganisasjonene ble imidlertid frifunnet og hver av partene pålagt å betale sine egne saksomkostninger. Kvinnen anket dommen, men trakk senere anken, mot at misjonsorganisasjonene dekket hennes saksomkostninger.

«Har skapt sår, usikkerhet og avstand»

Om denne saken skrev Bråthen og Espeland følgende i uttalelsen:

«Saken som endte i retten i 2013 har svekket tilliten mellom Misjonssambandet og mange misjonærbarn. Den har skapt sår, usikkerhet og avstand. Uansett utfall av saken, har Misjonssambandet det moralske ansvaret for internatordningen som førte til at barn og foreldre i lange perioder måtte leve adskilt, og at omsorgssvikt og overgrep kunne skje.»

Utelukker ikke erstatning

Dagen har spurt generalsekretær Gunnar Bråthen om det er aktuelt å betale kvinnen erstatning nå.

– Jeg kan verken konkretisere eller utelukke det. Vi får se i samtale med den enkelte hvordan erstatning skal dukke opp i prosessen, sier han.

Ville ikke godta hemmelighold

– Da rettsaken i 2013 nærmet seg, skal det mellom partene ha vært snakk om et forlik om en sum på rundt en million kroner. Da misjonærbarnet ikke ville godta hemmelighold, ble det ingen forlik og rettssak i Stavanger tingrett ble et faktum. Har NLM samme oppfatning av historien?

– Jeg har ikke full innsikt i prosessen rundt rettssaken, men har ingen grunn til å tvile på historien slik den fortelles.

– Det er folk i organisasjonen som eventuelt kan bekrefte det?

– Ja, og jeg har hatt samtale med noen, men det er ferietid og folk er av ulike grunner ikke tilgjengelige. Vi må bruke litt mer tid på å finne ut av det, om det er behov for det.

– Har vært en belastning

– Hvorfor valgte dere å nevne rettssaken spesielt i uttalelsen?

– Jeg tror at samtaler med involverte det siste året har gjort at den nok står som et ekstra sårt punkt og som mange opplevde vanskelig.

– Erkjenner dere at det var feil å gå til rettssak?

– Det er vanskelig for meg å si noe om, men det er gjengs oppfatning at vi gjerne skulle ha vært rettssaken foruten. Det er vanskelig å se at det er kommet gode ting ut av den, og at den har vært en belastning er det ikke tvil om.

«Organisasjonsbarn»

– Kvinnen som gikk til rettssak mener, ifølge boken til Lene Ask, «O bli hos meg», at misjonærbarna burde kalles «organisasjonsbarn». Hva er dine tanker om det?

– Jeg har ikke hørt det uttrykket før, og det er nok sånn med ord at det handler om hva en legger i dem. «Misjonærbarn» er etablert, men jeg forstår at det kan ligge en tanke bak om utvidet ansvar.

– Vil at kontakten skal være direkte

– Hva tenker du om at misjonærbarna fortsetter å henvende seg til dere?

– Det er jeg glad for. Det er det vi ønsker med denne uttalelsen. Vi inviterer til kontakt og henvendelser og vil at kontakten skal være direkte og ikke i særlig grad gjennom media. Det er ikke den enkleste plassen å kommunisere om sånne ting.

– Hva gjør dere for misjonærbarna nå?

– Vi har en avtale med Modum om en samling i høst. Det gjenstår bare å sette dato. Ressurssiden skal bli løpende oppdatert når det kommer nye elementer knyttet til oppfølging, og vi i administrasjonen og hovedstyret vil ha fokus på dem videre. Det er naturlig at det kommer en del to og en oppfølging som er mer konkret i forhold til det moralske ansvaret.

– Opererer innenfor kristen etikk

– Hva betyr moralsk ansvar for dere? Det brukes igjen i uttalelsen, men er for enkelte et vanskelig begrep.

– Vi vil komme tilbake til dette etter sommeren og innholdsbestemme mer, men det handler om å beklage og ta ansvar utover det juridiske. Vi opererer innenfor kristen etikk og har lyst til å ha gode bånd og ta ansvar for dem som har brukt store deler av sitt liv i vår organisasjon. Det er det ikke bare misjonærene som har gjort, men også misjonærbarna.

– Har ikke brukt nye ord

– Det står i innstillingen at «ordningen med internat og adskillelse var Misjonssambandet sitt ansvar». Det fremstår som noe nytt i motsetning til i tiden rundt rettssaken der dette ble ansett som foreldrenes ansvar. Stemmer det at det kan forstås som noe nytt?

– Det moralske ansvaret ligger der, svarer Bråthen.

– Men dere har snakket om moralsk ansvar tidligere?

– Jeg vil tro at en har sett at en har et ansvar hele veien. Det lå i beklagelsen i 2009 og arbeidet som er blitt gjort er en videreføring av det. Vi har ikke brukt nye ord.

– Ikke bare ord

– Betyr det at det egentlig ikke er noe nytt i uttalelsen?

– Nei, de ordene er det dere og andre som har brukt. Et nytt kapittel er noe nytt, men det er ikke en ny bok.

– Hvilke praktiske konsekvenser har et moralsk ansvar ført til siden 2009 da dere kom med den forrige beklagelsen?

– Jeg oppfatter ikke at det bare er ord. Det har skjedd viktige ting, men det er ikke riktig å ramse disse opp i denne sammenheng, i forbindelse med uttalelsen, for da fokuserer vi på ting som har gått bra. Det skal vi også gjøre, men kanskje ikke akkurat nå.