NLM-ledere kalte Den norske kirke «løgnkirke» – beklager etter kritikk
Kritikken av Den norske kirkes «overordnede nivå» består på tross av beklagelsen.
Publisert
Sist oppdatert
Pastorene Harald Hovland og John-Kjetil Gagnat og bibelskolelærer Jan Magnus Lillebø Qvale gikk nylig hardt ut mot Den norske kirke i et innlegg i Misjonssambandets organ Utsyn.
Der utfordrer de generalsekretær Gunnar Bråthen på å tydeliggjøre hvilket forhold NLM skal ha til Den norske kirke, som de blant annet omtaler som en «løgnkirke».
Annonse
Det hører med til historien at også tidligere generalsekretær Øyvind Åsland og en rekke andre NLM-ledere gjorde det samme i 2016. Senere beklaget de begrepsbruken.
Hovland, Gagnat og Qvale hevder at det er vanskelig å være uenig med begrepet løgnkirke når det gjelder «et overordnet plan» i Den norske kirke, som etter 2016 har «gått bort fra bibel og bekjennelse».
Innleggsforfatterne mener NLM skal satse på «både menighetsbygging og misjonsvirksomhet, i Norge og på felt».
Får kritikk
I et ferskt innlegg beklager Hovland, Gagnat og Qvale bruken av begrepet «løgnkirke».
Det skjer etter kritikk fra deres tidligere lærer og førsteamanuensis ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole, Ivar Vegge.
Vegge mener de går alt for langt i begrepsbruken.
Teologi-læreren poengterer at få med tilknytning til NLM har valgt å melde seg ut av Den norske kirke og at «løgnkirke» betegner en kirke der evangeliet ikke lenger forkynnes og at kirken ikke lenger er «Kristi legeme».
Annonse
Beklager
I tilsvaret til Vegge, understreker Hovland, Gagnat og Qvale at det «finnes mange tydelige, evangeliske enkeltpersoner og menigheter i Den norske kirke som er sterkt forpliktet til Bibelen og bekjennelsen».
– Vi beklager både til Vegge og andre medlemmer i Dnk som har forstått oss på samme måte som ham. Vi er enige i at vi burde ha brukt et annet begrep. Kanskje ville også da vårt anliggende blitt enda tydeligere.
Så utdyper de kritikken fra det første innlegget:
– Når vi skrev at det «på et overordnet nivå er vanskelig å være uenig i en slik betegnelse», siktet vi til de ledende organene i Dnk, som har definisjonsmakten over lære og liturgi, skriver de.
Innleggsforfatterne mener de som har ansvar for lære og praksis i Den norske kirke, altså biskopene, ikke «lærer sant på viktige læreområder».
