NLM: Nå kan misjonærbarna søke om økonomisk oppreisning

Mandag kveld hadde Sendt bort, støttegruppen for misjonærbarn i Misjonssambandet, informasjonsmøte.

I flere måneder har gruppen jobbet for at misjonærbarn i organisasjonen skal få økonomisk oppreising som en del av handlingsplanen.

Ifølge Jarle Naustvik, styreleder i Sendt bort, hadde rekordmange meldt seg på møtet.

I en pressemelding, som ble sendt ut mandag morgen, uttrykker han takknemlighet for at handlingsplanen de ble enige om i sommer, nå blir satt ut i livet.

19,5 millioner til misjonærbarna

25. juni i år inviterte representanter for Sendt bort og Misjonssambandet til en felles pressekonferanse der det ble lagt fram en handlingsplan.

Da ble det kjent at NLM setter av fire millioner årlig til oppreisning de neste tre årene.

For støtteordningen knyttet til helsehjelp og øvrige støttetiltak settes det av 2,5 millioner årlig.

Totalt setter organisasjonen av 19,5 millioner til misjonærbarna de neste tre årene. Nivåene i ordningen vil følge statens rettferdsvederlagsordning og vil være fra 50.000 gradert opp til 250.000 for de mest alvorlige sakene.

Beklagelse

De som kan søke er misjonærbarn «av foreldre utsendt av NLM som har hatt eller opplevd en belastning, og/eller en negativ konsekvens som følge av internatordningen organisasjonen praktiserte fram til 2010».

På pressekonferansen i mai kom NLM med følgende beklagelse:

«Internatordningen som skilte foreldre og barn, ivaretok ikke barnas behov for omsorg og nærhet til foreldrene. Ofte vernet heller ikke systemet barna mot krenkelser eller overgrep.»

Glad for tilbud om hjelp

Gunhild Chepkite Frafjord var en av mange som deltok på møtet mandag kveld. I et tidligere intervju med Dagen fortalte hun hvordan det var å vokse opp som «tomtebarn», tett på de som bodde på internatet.

Frafjord gikk fra å være student til å havne i psykiatrien.

– Der er jeg fremdeles. Jeg er ufør og har aldri vært i arbeidslivet, opplyser hun.

Hun sier at det er viktig at den økonomiske hjelpen kommer i kombinasjon med beklagelsen som organisasjonen har kommet med tidligere. Hun er også glad for at de er tilbudt hjelp til å dekke behandling.

– Har kostet oss noe

– Det er ikke sånn at Misjonssambandet skal betale seg ut av noe eller at vi krever noe bare for å kreve. I en oppreisning ligger jo at det vi har tapt, har kostet oss noe. Det er også en anerkjennelse av at det har skjedd ting som ikke burde skjedd, sier hun til Dagen.

Frafjord er blant dem som har fått hjelp gjennom hjelpepakken som ble presentert i vår.

– Jeg er veldig takknemlig for det, sier hun.

– En anerkjennelse

Naustvik understreker overfor Dagen at økonomisk oppreisning og erstatning for mange kan oppleves som et komplisert område, og at mange har spørsmål knyttet til det.

Den første søknadsrunden åpner 15. oktober 2024 og er åpen for søknader frem til 20. november 2024.

– Det er en ordning der man søker, og i det ligger også muligheten for avslag. Man må kvalifiseres til en økonomisk oppreisning. Man får ikke automatisk oppreisning fordi man er misjonærbarn.

Selv har han tenkt å søke oppreisning for den belastningen han ble utsatt for på internatskole i Kenya.

– Hva vil en økonomisk oppreisning bety for deg personlig?

– For meg personlig vil det være en anerkjennelse av at det jeg opplevde i barndommen var feil. Det blir et konkret bevis på Misjonssambandets vilje til å rydde opp i en ordning de har beklaget, og som var skadelig for alt for mange misjonærbarn, meg selv inkludert.

Naustvik legger til at summen er symbolsk, og at den på ingen måte er ment å dekke eventuelle økonomiske tap man har hatt.

Dersom man har lidd et direkte økonomisk tap, kan man også få hjelp til å få sin sak vurdert juridisk.

Håper å bidra til en helende prosess

Siden august har det vært mulig å få helsehjelp via handlingsplanen som NLM og Sendt bort har utarbeidet.

Tilbakemeldingene har vært gode, ifølge Naustvik.

Generalsekretær Gunnar Bråthen sier i pressemeldingen at hver og en bærer på egne historier, og at for noen ble belastningene og konsekvensene av opphold på internatskoler større enn for andre.

– Jeg håper at en økonomisk oppreisning vil gi en opplevelse av å bli tatt på alvor, og at det kan oppfattes som et uttrykk for at vi forstår at misjonærbarna har lidd en belastning, sier han til Dagen.

– Dere har satt av totalt 12 millioner til økonomisk oppreisning de neste tre årene. Tror du det er nok?

– Det er jeg spent på. Vi regner ikke med at kostnadene vil bli de samme hvert år. Men vi har gjort noen beregninger basert på hvor mange som svarte på IRIS-rapporten i 2009.

Bråthen tror de vil få et klarere bilde etter første søkerrunde.

– Da vet vi nok mer om hvor vi står og hvor stort omfanget er, sier han.

– Ser fram til å lede utvalget

Mekler og jurist Ane Sofie Tømmerås vil lede utvalget som skal vurdere søknadene om økonomisk oppreisning fra misjonærbarn. Hun var sentral i utarbeidelsen av handlingsplanen og opplegget for økonomisk oppreisning i vår.

– Det opplevdes meningsfullt, og jeg ser fram til å lede utvalget i den videre prosessen, sier hun til Dagen.

Stort sprik i opplevelsene

– Hva kommer dere til å legge vekt på i søknadene dere får inn?

– I søknadene vil vi legge vekt på opplevelsen til den enkelte; hva de har vært utsatt for og hvor belastende det har vært for dem og hvor stor omsorgssvikten har vært.

Hun sier videre at mange ting vil spille inn; hvor lenge man bodde på internat, hvor gammel man var og hvor ofte man fikk møte foreldrene sine og hvilke konsekvenser det har gitt senere i livet.

Tømmerås legger til at det er stort sprik i opplevelsene til tidligere misjonærbarn.

Noen har bodd på internat, men har likevel ikke opplevd det som omsorgssvikt. Andre har opplevd vold og sedelighetsovergrep på internatene.

Hun understreker at oppreisningen ikke dreier seg om å dekke eventuelle økonomiske tap, men gi en erstatning for tort og svie.