SVEIN ANTON HANSEN: Pastor i Misjonssalen Sandnes.

NLM-pastoren vil inspirere kristne til å inkludere skeive i sine fellesskap

– Jeg kom selv utenfra og ble med i NLM på grunn av varmen jeg ble møtt med, sier pastoren i Misjonssalen Sandnes.

Publisert Sist oppdatert

Det er juni og pride-måned.

«Alle» snakker om inkludering. Det vil Svein Anton Hansen i Misjonssalen Sandnes også gjøre nå.

Målgruppen hans er folk som ham selv; konservative kristne og deres ledere.

Kalte seg ikke kristen

Svein Anton Hansen vokste opp i det han kaller et allmennreligiøst hjem i Orkdal på 1970-tallet. Foreldrene sendte ham på søndagsskole, men de var ikke var ikke bekjennende kristen selv.

14 år gammel havnet han i klasse med en gutt fra Misjonssambandet. Hansen ble med på ungdomsarrangementer, kor og misjonsforening.

Møtet med NLM-miljøet beskriver han som «varmt og inkluderende».

– Både unge og voksne så meg og var interesserte i det jeg hadde å si. Etter hvert utfordret de meg til å dele vitnesbyrdet mitt, spille piano på møter, og holde andakter, forteller Hansen.

Nå kan han se tilbake på et langt yrkesliv i misjonens tjeneste. Han er blitt den som selv skal inkludere nye, men det er ikke alltid like lett.

Denne våren ble hans egne idealer ble satt på prøve på et ungdomsarrangement i Misjonssalen.

Slik inkluderer han

– Jeg gikk bort til en jentegjeng som satt litt for seg selv, som jeg ikke hadde sett før, forteller pastoren.

Jentene introduserte seg som hverandres kjærester.

– Jeg ble litt overrasket, men tenkte raskt at nå skal jeg ikke diskutere likekjønnet ekteskap, forteller han.

I stedet ønsket Hansen dem velkommen til Misjonssalen og satte seg ned for å prate om løst og fast.

Jentegjengen gikk derfra uten å høre pastorens ekteskapssyn.

Derfor sa han ikke meningen sin

I mai delte Hansen budskapet om å inkludere dem som er annerledes på NLM region Sørvest sitt årsmøte.

PLASS TIL FLERE: Svein Anton Hansen vil inkludere flere i menigheten.

– Her er det så viktig at vi er sensitive, og ikke glemmer at et hvert menneske er unikt og verdifullt – ikke bare for deres egen del, men for fellesskapene våre og misjonen, sa han da.

– Hadde det ikke vært ryddig å fortelle jentene hva du mente med en gang?

– Hvis de spurte hadde jeg vært tydelig på hva jeg mente. Jeg kunne sikkert alltids vunnet en teologisk diskusjon, men vinner vi sjeler med diskusjoner, spør pastoren retorisk.

Skeiv og lovsangsleder

Märtha Elise Jensen kom ut av skapet som 16-åring. Hun er den eneste kontaktpersonen i Skeivt kristent Nettverk som hele tiden har vært aktiv i konservative menigheter – sist som lovsangsleder i pinsemenigheten Salt Bergen.

Nå er hun tilbake i barndomsmenigheten i Eidsvoll.

Slik har hun opplevd inkluderingen fra konservative trosfeller:

JULEKONSERT: Märtha Elise Jensen synger O helga natt på julekonsert med Salt Bergen.

– Fellesskapet er varmt, inkluderende, aksepterende og fint, sier hun om Salt og sin nåværende menighet.

– Jeg har alltid opplevd mye støtte. Det er der alle vennene mine er, og det er der jeg har følt meg trygg, selv om jeg visste at det er noen ting som er så trygt.

I Salt skilte lederskapet mellom å være i likekjønnet forhold og å ha følelser for noen av samme kjønn.

Jensen var enslig og kunne derfor lede lovsangen.

– Akkurat det skjønner jeg ikke, for jeg er like skeiv når jeg er singel som når jeg er i forhold. Frimenigheter har en del å lære av Den norske kirke på det området, påpeker hun.

– Det finnes flere liberale menigheter i Den norske kirke. Hvorfor har du likevel blitt værende i konservative menigheter?

– Fordi jeg ser på menighet som familie. I familier er ikke alle enige, men vi er glad i hverandre likevel. Dessuten har jeg vokst opp i pinsemenigheter og kjenner meg mest hjemme der.

– Hvordan inkludere skeive i en konservativ menighet, uten å kompromisse teologisk?

– Jeg ser ingen teologisk utfordring med å inkludere skeive. Vi skal elske Gud og elske vår neste. Hvis du mener dette klarer du å inkludere skeive også.

– Når bør en kristen leder møte mennesket og bør man forklare hvor menigheten står teologisk?

– Det er greit å vente litt og se om det kommer et naturlig tidspunkt, men det er jo noen ganger at det bare aldri kommer naturlig opp. Da må man velge å ta den praten. Det er ryddig, selv om det kan være ubehagelig. Man får klare å stå for det man står for om man skal være pastor, sier Jensen.

Advarer menighetene

For styreleder Ole Gramstad Jensen i den kristne samtaletjenesten, Til helhet, går grensa for inkludering med lederskap.

OLE GRAMSTAD JENSEN: Styreleder i Til Helhet.

– Det går et skille når det kommer til lederskap, og vern om ekteskapet mellom mann og kvinne. Menigheten har flere hensyn å ta her, skriver han i en e-post til Dagen.

– På den ene siden ønsker man at alle skal ønskes velkommen og få gå en prosess i helliggjørelse i eget tempo. På den andre siden må man ha en fasthet i forkynnelse som nok tidvis vil kunne oppleves støtende. Vi tror at noe av nøkkelen ligger i å ikke bare snakke fra podiet, men å ha gode samtaler én til én.

Til helhet-lederen er enig med Svein Anton Hansen i at menigheten må møte mennesket, men advarer:

– Noen er mer interessert i å utfordre menigheten, og gjerne få menigheten til å endre sitt syn. Da må menigheten holde fast på sannheten, i kjærlighet.

Å møte et menneske innebærer mer enn omsorg og forståelse, ifølge Gramstad Jensen.

– Å møte mennesker innebærer også å kalle til omvendelse. Ellers formidler man bare nåden, og ikke sannheten, skriver han og påpeker:

– Ved å bruke tid på å forklare teologien på en god måte, så kan man faktisk møte mennesket på en god måte.

– Ta flere sjanser

NLM-pastor, Svein Anton Hansen, oppfordrer på sin side kristne til å ta litt flere sjanser – også når det gjelder å inkludere flere i kristen tjeneste.

– Tør å gi ansvar også til folk som er litt annerledes enn deg selv, sier han.

– Det kan være en fremtidig generalsekretær du har foran deg.

Powered by Labrador CMS