NLM styrer mer etter visjon enn etter økonomiske mål
Visjonen til Norges største misjonsorganisasjon er mer enn 100 år gammel. Ifølge en fersk masteroppgave er den viktigere enn de økonomiske styringsmålene.
«Verden for Kristus» er en sterkt integrert visjon i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Ingen vet helt hvem som introduserte visjonen som har vært en ledestjerne for organisasjonen helt siden begynnelsen av 1900-tallet. Men ifølge kildene til den ferske siviløkonomen, Maria Birkedal Høie (27), er det stor enighet om den.
Da Høie skulle skrive masteroppgave i økonomi og administrasjon, valgte hun NLM. Hun bodde i Harstad og hadde kjennskap til organisasjonens arbeid der. Oppgaven, som ble levert i sommer, fikk navnet «Visjonen som veiviser» (se faktaboks).
– Ett av dine sentrale funn er at visjonen til NLM er så sterk og forankret i misjonsfolket at den gir strategisk retning. Samtidig er jo «Verden for Kristus» en vid visjon som ikke lar seg oppfylle i overskuelig fremtid. Har du problematisert det?
– Det ble trukket frem som en styrke. Visjonen er så bred at hele misjonsfolket kan være enig i den. Likevel kan de tolke den ulikt. Noen etterlever den ved at de starter en gjenbruksbutikk, mens andre reiser ut som misjonærer.
Stor tillit
– Du skriver at organisasjonen har stor tillit. Hva innebærer det i praksis?
– Det er tillit til at alle som er involvert i NLM støtter visjonen «Verden for Kristus», derfor trenger en ikke å kontrollere at folk gjør det de skal. Ressursene kan brukes på rett måte. Veilederen min syntes det var spennende at det var så stor enighet i organisasjonen. Det knyttet folk sammen, ga rom for kreativitet og å dyrke frem ulikheter.
– I et underkapittel refererer du en av dine kilder som forteller at NLM «ikke henger på greip» fordi det ikke er en formell link fra leder i NLM Norge til regionene. Hva er årsaken til at regionene lar seg lede da?
– Mye skyldes nok relasjoner og den sterke, uformelle kontakten mellom regionene og hovedkontoret. Regionene har tillit til lederen av NLM Norge, sier Høie.
Kontroll
Hovedstyret i NLM ansetter lederne i regionene og alle fast ansatte i forkynnende stillinger. Det skjer til tross for at regionene er selvstendige. Skolene har sine egne styrer, men hovedstyret skal likevel godkjenne ansettelse av rektor.
Høie sier at dette betyr at selv om det eksisterer tillit, så har hovedstyret en sterk grad av kontroll.
– På visse områder er det nokså streng kontroll, noe som er naturlig for å holde organisasjonen i den retningen som både misjonsfolket og ledelsen ønsker. Men på generell basis later det til å være lite fokus på kontroll og mer fokus på tillit til at ansatte og misjonsfolket handler etter visjonen.
– Forsiktig lønnspolitikk
NLMs årsmelding for 2017 viser at generalsekretæren, som leder et konsern med en omsetning på rundt 1,4 milliarder kroner, hadde lønn og andre godtgjørelser på 630.000 kroner.
I sin masteroppgave nevner Maria Høie NLMs forsiktige lønnspolitikk, der et generalforsamlingsvedtak fra 1994 slår fast at det skulle være et relativt lite spenn mellom høyeste og laveste lønnstrinn i organisasjonen.
– Det er en egalitær organisasjon der en føler at en er på samme nivå. Det er spesielt at en toppleder for en så stor organisasjon har så lav lønn. Også dette bygger tillit. Folk gir fordi de ser at pengene ikke går til høye lederlønninger, sier siviløkonomen.
Minst nådde
Vedtak i generalforsamling 2009 og 2012 slår fast at 60 prosent av ressursene skal brukes mot de minst nådde innen 2020 og at det innen 2020 skal etableres 100 NLM-forsamlinger i Norge. Hvilken betydning har disse vedtakene for styring?
Høie svarer at dette er tydelige mål og en klar retning som mange kjenner til.
– Det er nok delte meninger om at 60 prosent skal gå til de minst nådde, men NLM viser med dette hvor de har tenkt å satse videre. De har dermed også vist dem som vil jobbe blant de minst nådde at de er aktuelle.
– Oversettelse av visjonen skjer både i strategidokumentene og budsjettene, men strategidokumentene har forrang, skriver du. Hva mener du med det?
– Det kan for eksempel stå i strategidokumentet for Øst-Afrika at det skal være så og så mange misjonærer ute de neste tre årene. Hvis budsjettet sier noe annet, så ser de heller på strategidokumentet. Det står over budsjettet. Det samme gjelder forkynnende stillinger. Hvis det ikke er budsjettert med ansettelse av en forkynner, men det kommer en med de rette nådegavene som hovedstyret ønsker på et spesielt område, så går de i tro. Det er så pass viktig å ha de rette personene at de heller vil ha det utslaget på budsjettet og følge strategien.
Gi til andre
– Etter din kjennskap til NLM: Vil en kunne oppleve at en forsamling innenfor NLM gir midler til misjonsarbeid utenfor organisasjonen, slik det for eksempel skjer i Normisjon?
– Ikke slik jeg kjenner til organisasjonen. Det måtte være når noen kommer på besøk, men vanligvis samler foreninger og forsamlinger inn til NLM og til de stillinger de selv har satt i gang.
Toppledelsen
– Fem av dine kilder er fra toppledelsen. I hvilken grad er det en svakhet ved oppgaven at du ikke har fotfolkets stemme?
– Min oppgave skulle se på NLM sentralt og tok utgangspunkt i ledelsen, så jeg kan bare fortelle om hva jeg fant der. Ettersom jeg hadde begrenset med tid og ressurser hadde jeg ikke anledning til å utvide til å høre fra fotfolket også, selv om det ville vært interessant. Kanskje noen andre kan se nærmere på det, sier Høie.
Kjenner seg igjen i funnene
– Jeg kan kjenne meg veldig igjen i funnene, sier Raymond Bjuland. Han har ledet hovedstyret i NLM siden generalforsamlingen i sommer, men har tre års fartstid som første vara i hovedstyret, i tillegg til andre verv i NLM.
– Verden for Kristus har gjennomsyret vårt arbeid i lang, lang tid. Visjonen er limet i organisasjonen. Den er kort og enkel å forholde seg til. Vi kan være uenige om ting, men vi vil alle at flere skal lære Kristus å kjenne, sier han.
– Topptung
Bjuland forsvarer styring gjennom ansettelser som han og resten av hovedstyret i NLM utøver.
– Noen vil kalle det en topptung organisasjon, men når vi har en god dialog mellom de ulike leddene, så forstår vi hverandre og lytter til innspill og argumenter. At ansettelser skjer sentralt, er viktig. Det skal litt til at vi overprøver valg som er gjort, men vi har samtidig mulighet til det. Jeg legger ikke skjul på at for eksempel regionledere er nøkkelansettelser i hjemmearbeidet. NLM trenger alle gode krefter til å finne personer som kan gå inn i sånne jobber.
Øystein Frøysa, økonomileder i NLM, er enig.
– Jeg tenker at ansettelser og å lede ansatte er en av de viktigste virkemidler en har til å styre, kanskje den viktigste, sier han.
– Viktig med moderasjon
Hovedstyreformannen i NLM tror lønnspolitikken i organisasjonen har betydning for tilliten blant misjonsfolket.
– Det er viktig å vise moderasjon på mange nivå. At en ikke har for høye lønninger, viser at vi i alle ledd vil prøve å bruke mest mulig av ressursene for å vinne verden for Kristus. Det hadde sett rart ut om generalsekretæren tjente halvannen million, selv om han gjør en kjempejobb for organisasjonen. Det er med på å skape tillit.
Også hovedstyret er opptatt av moderasjon, sier Bjuland.
– Da vi deltok på generalforsamlingen, betalte vi i hovedstyret for vår egen innlosjering, som de andre.
– Andre formål
Øystein Frøysa er langt på vei enig i Høies funn om at visjonen på mange måter er viktigere som veiviser enn de økonomiske styringsmålene.
– Måloppnåelse for oss er ikke avkastning i kroner og øre. Vi har andre formål og visjoner enn en vanlig bedrift.
At strategidokumenter har forrang fremfor budsjett, er han derimot ikke enig i.
– Økonomi og strategi må gå hånd i hånd i NLM. Selv om vi er en trosbevegelse, så må vi opptre ansvarlig økonomisk i arbeidet vårt, sier han.
Frøysa er opptatt av at tillit ikke kan frata ledelsen ansvaret for å ha kontroll og styring.
– Men vi må finne et forsvarlig nivå. Det er vår oppgave som ledelse.