NLM-topp Knut Espeland: – Misjonssambandet er i en krevende situasjon

Knut Espeland gikk i september i fjor inn i det høyeste vervet i Misjonssambandet. De neste tre årene skal han lede Norges største misjonsorganisasjon.

Normalt har hovedstyrets leder blitt valgt i løpet av sommerens generalforsamling, men denne gangen ble det annerledes. Styret ble ikke enige, og først ved det første hovedstyremøtet to måneder senere ble leder og nestleder valgt.

Så vidt Dagen kjenner til er det første gang dette har skjedd.

Nå stiller han til intervju i dagspressen for første gang siden han tiltrådte.

– Ikke noe vakuum

– Er det et samlet hovedstyre som har gått videre nå?

– Ja, når man sier ja til å sitte i et hovedstyre, så stiller en seg også til disposisjon for det som blir resultatet av et valg i hovedstyret. Det er ikke mer dramatisk enn som så.

– Skapte det utfordringer for hovedstyret at det ble et to måneders opphold?

– Det fungerte som en forlengelse av hovedstyrets ledelse fra forrige periode. Det ble ikke noe vakuum, og var sånn sett udramatisk.

– Som fungerende generalsekretær Helland sa i sommer, så trengte vi mer tid. Det er hektiske dager på generalforsamlingen, og det ble rett og slett ikke nok til å lande det, legger han til.

Vil nå de unådde

Espeland ble i sommer valgt til sin andre periode i Misjonssambandets hovedstyre.

Men 59-åringen har vært aktiv i Misjonssambandet hele livet.

Den ferske hovedstyrelederen forteller at det er ønsket om å nå unådde folkeslag med evangeliet som driver engasjementet hans.

– Kallet vårt er nå de unådde med evangeliet til vekkelse og frelse gjennom en bibeltro forkynnelse. Det har vært bærebjelken i Misjonssambandet helt fra begynnelsen av.

Reiste ut på misjonsmarken

Fortsatt husker han tilbake til misjonsmøtene i oppveksten. Det var der ønsket om å spre evangeliet ble tent i ham.

Lenge gikk han med kallet om å reise ut i misjon selv, og i 1993 ble det en realitet. Da reiste han til Kenya for NLM sammen med familien.

– Det var et stort privilegium å få stå i et arbeid hvor vi fikk se hvordan budskapet om Jesus stadig nådde nye mennesker. Frykten ble byttet med tryggheten i frelsen, og det diakonale arbeidet ga hjelp til selvhjelp, sier han.

Han er den første hovedstyrelederen i en årrekke som selv har erfaring fra misjonsfeltene.

«Hellig uro»

I løpet av de første månedene har det nye hovedstyret behandlet handlingsplaner for den nye misjonsstrategien som ble vedtatt på generalforsamlingen i fjor sommer.

Men i denne sammenhengen er likevel organiseringen av arbeidet sekundært, uttrykker han.

Det viktigste er at det skal tjene misjonens store sak.

– Vi må be om at rett radikalisme, fleksibilitet og «hellig uro» fortsatt må få prege oss alle i et felles ønske om å nå stadig nye folkegrupper med evangeliet.

– Uro over hva?

– Det er den hjertebrannen som skaper et ønske om å dele evangeliet med mennesker som ennå ikke har hørt.

– Hvilken radikalisme snakker du om her?

– I en sekulær kontekst er det radikalt å tenke at det er én vei til frelse, og at Bibelen gir oss Guds åpenbaring om veien til frelse og evig liv. Det er et radikalt budskap som blir gjenstand for undring, skepsis og kritikk fra mange hold.

– Det er en form for radikalisme når du ønsker å dedikere livet ditt å spre evangeliet, legger han til.

Ventet med å stille til intervju

Med unntak av et lengre intervju i Misjonssambandets eget blad, Utsyn, er dette første gang Espeland gir et intervju i pressen.

– Siden du tiltrådte har vi ønsket å gjøre et intervju med deg. Hva er grunnen til at du har ventet helt til nå med å snakke med pressen?

– Jeg hadde gjort en avtale med redaksjonen i Utsyn om at intervjuet med dem skulle komme på trykk før jeg lot meg intervjue av dagspressen. Vi er opptatt av at misjonsfolket først og fremst skal få førstehåndsinformasjon gjennom våre egne nettsider og vårt eget informasjonsblad Utsyn.

Vil ikke bruke avisspaltene til debatt

– Bør ikke NLM sin ledelse være til stede i debatten i avisspaltene?

– Vi ønsker som hovedregel at det er generalsekretæren som skal uttale seg på hovedstyrets vegne. Som organisasjon ønsker vi for øvrig ikke å bruke avisspaltene til debatt om varslingssaker og personalsaker, men heller at det opprettes en direkte kontakt med vår fungerende generalsekretær, Birger Helland, sier han.

– Men vi er selvfølgelig veldig glad for ytringsfrihet og medias undersøkende journalistikk, og vil på ingen måte signalisere noe annet. Som organisasjon respekterer vi alles rett til å bruke media til å ytre seg om Misjonssambandet, legger han til.

Han påpeker at NLM selv er med på å utdanne journalister innenfor undersøkende journalistikk på NLA Mediehøgskolen Gimlekollen.

– Kan ikke det å unngå debatt i avisene være en måte å unndra seg offentlighet på?

– Det er ikke hensikten på noe måte. Vi vil gjerne være synlig i mediene om vårt arbeid, men opplever at det er mest hensiktsmessig å unngå debatt i avisene med tanke på den situasjonen som vi har vært i de siste par årene. Vi ønsker å finne en respektfull og god måte å samtale på, og opplever at det gjøres best i direkte kontakt.

Han legger til at Misjonssambandet også har fokus på krevende temaer i organisasjonen i sine egne informasjonskanaler.

– Vi ønsker å komme i kontakt med misjonsfolket, og de når vi gjennom våre kanaler. Jeg tenker ikke det skal være slik at en må lese dagspressen for å få informasjon og innsikt i NLMs virke og situasjon.

Vil ta grep mot maktmisbruk

– Misjonssambandet har vært preget av uro. Hva er hovedutfordringene organisasjonen nå står overfor, slik du ser det?

– Misjonssambandet befinner seg i en krevende situasjon. Enhver fortelling fra et menneske om dårlige opplevelser er én fortelling for mye. Hovedstyret tar uroen på stor alvor og er opptatt av å bidra til å skape ro og tillit i organisasjonen.

Han viser til at hovedstyret fortsatt jobber med å følge opp læringspunktene fra rapporten fra varslingsutvalget.

– Det gjelder blant annet viktigheten av å kjenne seg hørt og forstått, viktigheten av bedre rutiner og rask respons. I tillegg har ledelsen i organisasjonen arbeidet med bevisstgjøring og forebygging av maktmisbruk som ble avdekket i arbeidsmiljøundersøkelsen i 2021.

I mars 2021 ble det kjent at én av fem ansatte i Misjonssambandet sier de har opplevd maktmisbruk i organisasjonen.

Vil ha dialog med varslere

– Hvordan vil dere jobbe videre med varslingssakene i organisasjonen?

– Vi har et ansvar for å behandle alle taushetsbelagte saker i fortrolighet. Derfor ber vi om forståelse for at det begrenser hvor mye informasjon som kan gis. Nå er vi opptatt av å legge til rette for gode samtaler direkte med de involverte.

– Kommer dere til å innkalle de som har varslet i organisasjonen til dialog?

– Ja, som sagt tidligere gjennom Helland er det vi er opptatt av nå å komme i direkte dialog.

Mener styre og administrasjon har tillit til hverandre

Under sommerens generalforsamling satte flere ord på det de omtalte som samarbeidsproblemer mellom Misjonssambandets hovedstyre og administrasjon.

Det ble spesielt synlig da informasjonsleder Espen Ottosen og flere andre ledere i administrasjonen gikk ut med skarp kritikk mot hovedstyret da det ble kjent at generalsekretær Øyvind Åsland gikk av på få dagers varsel i mai i fjor.

– Hvordan er samarbeidet i dag?

– Det er viktig for Misjonssambandet som organisasjon å ha et godt og tillitsfullt samarbeid mellom det valgte hovedstyret og administrasjonen ved hovedkontoret. Derfor har jeg ønsket å bruke tid sammen med administrasjonen også utenom det faste hovedstyremøte. Så håper og tror jeg at vi fremover vil stå sammen og dra i samme retning.

– Er det et tillitsfullt forhold i dag?

– Det vil jeg absolutt si. Vi har et felles oppdrag som er gitt oss av misjonsfolket. Der står vi skulder ved skulder, sier Knut Espeland.