NLM-veteran skuffet over svarene fra hovedstyret
– Jeg skulle sett at dette ble overlatt til habile folk å håndtere videre, sier Magne Gillebo om uroen i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).
Det er uro i Misjonssambandet, som for tiden behandler varsler om manglende tillit og maktmisbruk. Forrige uke svarte hovedstyreleder Raymond Bjuland på spørsmål om varslene, samt om skolemiljøet på Misjonssambandets skole Kvitsund Gymnas i Telemark.
Magne Gillebo har lang fartstid i Misjonssambandet, blant annet som mangeårig misjonær i Hong Kong, som rektor og lærer Fjellheim Bibelskole i Tromsø, og som regionleder for Asia i perioden 2005 til 2017.
Annonse
– Uheldig konsensus kultur
Han mener det råder en uheldig konsensuskultur i NLM, der lojaliteten til organisasjonen ofte veier tyngre enn medmenneskelige hensyn, og uttalte seg om dette i Vårt Land nylig.
– I NLM er det full lojalitet innad i organisasjonen. Den strekker seg i et linjeforhold som går fra generalsekretær til avdelingsleder, til regionleder og til stedlig representant ute. Dersom utsendinger eller andre ansatte har avvikende oppfatninger av en situasjon, blir de ikke lyttet til. Lojaliteten til organisasjonen er så stor at det kun er den ansattes overordnedes mening som teller, sa Gillebo til Vårt Land.
– Ikke fått svar
Etter at han sto fram der med sin historie, har han fått mange henvendelser.
– De peker alle på de samme utfordringene. At ledelsen enten forholder seg tause eller at de ikke gir noen god begrunnelse som er tilfredsstillende for den det gjelder. Mange vet egentlig ikke hvorfor de ble sagt opp eller måtte gå. Folk har stilt spørsmål og ikke fått svar. Det synes som at mange i ledelsen prøver å gjøre det de kan for å beskytte hverandre, og det er veldig uheldig. Når så mange står fram med sine historier burde de heller vise ydmykhet og gå inn i sakene på nytt. De kunne gi de som opplever seg overkjørt eller krenket en oppreisning, sier han til Dagen.
Gillebo opplever at det er mange som ikke er ferdige med det vonde de har opplevd.
– Hva håper du vil skje?
Annonse
– Først og fremst at hovedstyret tar tak i varslene og tar dem på alvor. Mitt inntrykk er at hovedadministrasjonen ikke makter det. Retningslinjene er der, og de har et godt verdidokument, men det må følges opp i praksis av de som er utøvende. Når det svikter i administrasjonen, må noen si fra om det som ikke er greit.
– Mener du at noen bør gå?
– Det er det mest drastiske tiltaket. Hvis ikke det vises signal om erkjennelse og ydmykhet knyttet til at man kan ha gjort feil, så vil det skade misjonen. Da må de heller vurdere sin egen posisjon. Det er så viktig for NLM og ledelsen at man kan stole på at de følger retningslinjene og behandler folk på en verdig måte.
– Sikter du her til general- sekretæren?
– Jeg tenker ikke bare på topplederen, men også på avdelingsledere som sitter med mye makt. Generalsekretæren hviler ofte på sine avdelingsledere og tar ofte signal som kommer derfra. Men NLM kan ikke leve med at det ikke gjøres godt nok arbeid for å ivareta ansatte, mener Gillebo.
– Vondt å høre
Forrige uke sa hovedstyreleder Raymond Bjuland til Dagen at de står i en krevende og energitappende situasjon og at de ønsker å ta varslene på største alvor.
– Det er vondt å høre om disse opplevelsene. Det er også viktig å ikke bare bagatellisere disse historiene, men å være ydmyke og lytte. Samtidig må vi som ledere i krevende saker sette punktum og ha en konklusjon. Vi har ansvar for å gjennomføre vedtak som blir gjort, selv om noen blir misfornøyd, sa Bjuland til Dagen.
Annonse
Gillebo sier han hadde forventet mer dybdeforståelse fra hovedstyrelederen.
– Jeg hadde forventet mer dybdeforståelse og ikke en bortforklaring av alvorlighetsgraden i disse sakene. Derfor er jeg skuffet etter å ha lest dette. Han har flyttet fokuset bort fra de titalls som i årevis har hatt store og alvorlige følger av en uverdig behandling fra NLM sin side. Det er alle disse som har blitt tappet for energi, god livskvalitet, mot, engasjement og livsglede. Det er upassende å snakke om at disse sakene er energitappende for hovedstyret – dette skulle de ha ordnet opp i for lenge siden, sier Gillebo.
– Overlatt til habile folk
Han mener Bjulands uttalelse om «å sette punktum i slike saker» høres brutalt ut.
– En burde heller tenke å gå noen mil ekstra for å ivareta en medarbeiders respekt og verdighet, sier han, og legger til:
– Jeg synes heller ikke det er noe særlig sympatisk å snakke om å bare være misfornøyd og skuffet når en blir utsatt for grove overtramp. For meg synes det å være lite i hovedstyreformannens uttalelser som gir trygghet for at ofrene kan få en grundig og rettferdig behandling. Jeg skulle sett at dette ble overlatt til habile folk å håndtere videre.
– Nå skal disse sakene behandles av Kontrollkomiteen og ikke hovedstyret. Har du tillit til Kontrollkomiteen?
– Ja, de skal gå gjennom sakene som et selvstendig kontrollorgan å sjekke at alt har foregått etter regler og forskrifter. Kontrollkomiteen er sammensatt på en annen måte og mer uavhengig. Jeg tror ikke de er så tett bundet inn mot administrasjonen og den kulturen eller den nære forbindelsen mellom Hovedstyret og hovedkontoret, sier han.
Annonse
Kritikken av hovedstyret er sendt til Raymond Bjuland for kommentar, men han har ikke besvart Dagens henvendelse.
