Nødhjelp til kirkefag i krise

Det har i lengre tid vært kjent at det er for få organister til å betjene behovet i landets menigheter. Rekrutteringen til kirkemusikkutdannelsen er dårlig.

Langt flere kirkemusikere går ut i pensjon i forhold til antallet nye som utdannes. Det har resultert i et fag i krise, og det er det er en av årsakene til at Oslo domkirke nå setter i gang et pilotprosjekt.

Det skal sørge for at flere unge ønsker å søke studier innen kirkemusikk.

Tett samarbeid

I tett dialog med Norges musikkhøgskole, har domkirken søkt om eksterne midler til prosjektet. Pengene som nå tildeles skal brukes til å tilrettelegge for at kirkemusikkstudenter i større grad skal få tilgang til domkirken, og kompetansen som finnes der.

Studentene skal få tilgang til instrumentene, og ikke minst delta under gudstjenester, spille konserter og ha korpraksis med kirkens kor.

– En tragedie

Daglig leder i Oslo domkirke, Geir Rebbestad, skriver i en pressemelding at håpet er at samarbeidet kan stimulere flere til å søke seg til kirkemusikkstudiene.

Han legger samtidig heller ikke skjul på at kirkefagmusikkstudiet befinner seg i krise, og at det kan rokke ved kirkens identitet og historie.

– Hvis kirkemusikerutdannelsen blir lagt ned, slik den nesten er i ferd med å bli, så vil verk av komponister som Bach, Händel og Mozart gradvis forsvinne ut at kirken. Det vil være en tragedie, sier han.

– Dette er ikke en ensidig kamp om orgel, eller Händels «Messias». Dette er en kamp for å forhindre et stort brudd med kirkens identitet og historie. Fordi det er det som er i ferd med å skje, understreker Rebbestad.

Utviklingsarena

Selv om utsiktene er dyster med framtidens rekruttering av nye organister i kirken, er ledelsen ved Norges musikkhøgskole (NMH) begeistret og takknemlig for at det blir tilført penger til å starte opp med pilotprosjektet.

– Både nåværende og framtidige kirkemusikkstudenter ved NMH vil nå få mulighet til å bruke Oslo domkirke som utviklingsarena, sier Otto Christian Odland, fagseksjonsleder for dirigering, sang og kirkemusikk.

Han legger til at skolen er svært takknemlige for at Oslo domkirke tar ansvar, og inviterer til samarbeid og bidrar til å synliggjøre kirkemusikerens betydning for kulturen og kirken.

Sentral plass

Geir Rebbestad i domkirken forteller at kirkemusikk har en helt sentral plass i musikkhistorien. Kirkens påvirkning har endret mye hvordan musikken er blitt brukt gjennom tiden.

– Før kirken tok grep, var musikk noe en danset til, ikke lyttet til. På et tidspunkt i historien, satte kirken vokalmusikk sammen med orkestermusikk, hvilket er forløperen til det vi i dag kaller kunstmusikk, påpeker han.

Kirkelederen kan opplyse at symfoniorkesteret eksempelvis er en direkte konsekvens av denne utviklingen. De fleste av musikkhistoriens kjente komponister har også skrevet store verk dedikert til fremførelse i kirkerommet.

– Derfor er det så utrolig viktig at nye generasjoner av kirkemusikere kan ivareta dette kulturuttrykket på den arenaen denne musikken hører hjemme, nemlig i kirkerommet, fastslår Rebberstad.