– Nødvendig å ta en konflikt
Den historiske prestestreiken er nå avsluttet. – Vi har hatt sterk støtte for streiken fra tillitsvalgte og medlemmer, sier leder i Presteforeningen.
Prestene i Den norske kirke ble kalt ut til sin aller første streik på tampen av fjoråret. Den historiske streiken, som tok til lørdag 12. desember i fjor og resulterte i at 58 kirkelig ansatte har vært tatt ut i streik, ble avsluttet like før kl. 05.00 mandag morgen.
Martin Enstad, leder i Presteforeningen, er glad for at streiken førte frem slik at fremtidens prester er sikret samme lønnsnivå som dagens prester.
– Jeg er godt fornøyd, sier han.
Arbeidsgiversiden var også tilfreds med resultatet av streiken.
– Dette er noe vi har jobbet for lenge: Én kirke, ett lønnssystem. Meklingsresultatet innebærer et viktig skritt i retning av et skreddersydd lønnssystem for Den norske kirke som tar egenarten ved kirkelig sektor på alvor, sier Marit Halvorsen Hougsnæs i en pressemelding.
Hun er administrerende direktør i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter.
– Styrke rekruttering
– Hva er erfaringen med den første prestestreiken sett fra ditt ståsted, Martin Enstad?
– Vi har hatt sterk støtte i egen organisasjon både fra tillitsvalgte og medlemmer som så at det var nødvendig å ta en konflikt på dette spørsmålet. Å sikre dagens lønnsnivå for morgendagens prester er viktig for å styrke rekruttering til kirkelig tjeneste, sier han.
– Teolog Andreas Holm uttalte til Vårt Land i desember at han var kritisk til å bruke streik som metode, spesielt når det går utover kjerneoppgaver som å døpe og feire gudstjeneste. Var det mange medlemmer som innledningsvis reagerte som ham?
– Nei.
– Ble du overrasket?
– Nei, fordi streiken kom på en så opplagt sak. Det var uholdbart at nye prester etter 1. september skulle få en begynnerlønn som var 40 - 60.000 kroner lavere enn dagens prester.
– Må være villig til å betale
– I hvilken grad tror du at folk flest forstår at prester «står på krava» med tanke på lønn og arbeidstid, fremfor å vektlegge kall og å være motkultur?
– Jeg tror folk flest har god forståelse for at en ikke kan akseptere lønnsreduksjon i en virksomhet som ikke har økonomiske problemer og som samtidig har store rekrutteringsproblemer. Jeg tror også at folk flest forstår at når en krever en seksårig utdannelse, så må arbeidsgiver være villig til å betale for den, svarer Enstad.
– Skal være mulig å få betjening
– Frykt for presterekruttering har ligget i bunn for streiken. Hvordan kan en på generelt plan forsvare å beholde eller øke antallet prester når medlemstallet i kirken synker år for år?
– Vil vi ha en landsdekkende folkekirke, så må vi ha en landsdekkende prestetjeneste. Enten det er mange eller få medlemmer på hvert sted, så skal det være mulig å få betjening der.
– Tror du dette er noe dere vil fortsette å få statlig gehør for, eller går det en grense for tilbudet et sted?
– Det er nylig vedtatt ny lov og tros- og livssynssamfunn som sier at vi skal ha en landsdekkende folkekirke som skal være offentlig finansiert. Det er et solid politisk flertall bak den. Samtidig er det kirkens oppgave å jobbe for å nå nye generasjoner, sier Enstad.
– Komplisert
Oppgjøret har en økonomisk ramme på 1,7 prosent. Det er på nivå med arbeidslivet for øvrig.
Partene har blitt enige om et partssammensatt arbeid som skal se nærmere på en ny, felles innretning på tilleggslønnssatser for alle ansatte i Den norske kirke. De forplikter seg til å jobbe videre sammen for å utvikle et felles system for lønn og tilleggslønn i Kirken.
– Arbeidet med harmonisering har allerede pågått over flere år og har vist seg å være komplisert. Nå som streiken er over, vil vi sammen med arbeidstakerorganisasjonene gjenoppta arbeidet med å utvikle et framtidig kirkelig lønnssystem som både kan fungere rekrutterende og samtidig være økonomisk bærekraftig, sier avdelingsdirektør Ingrid B. Tenfjord i KA.
Enigheten som ble oppnådd hos Riksmekleren natt til mandag innebærer at alle kirkelig ansatte etter hvert skal over på samme tilleggslønnssatser.
– Partene anerkjenner at helg, høytid og kveld er en del av den normale arbeidsrytmen for kirkelig ansatte over hele landet, og er en forutsetning for en levende folkekirke, sier Tenfjord, ifølge pressemeldingen.
– Lettet
Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum sier hun er lettet over at streiken er over.
– Vi er glade for at streiken i kirkelig sektor nå er over. Som en ansvarlig arbeidsgiver har vi sørget for å bidra til å avslutte konflikten, og er lettet over at partene nå har kommet til enighet, sier hun.