– Noen lurer jo litt når de ser at vi bor i leiren
Regnet pøser ned, men ikke ti ville hester får ekteparet Edvardsen til å flytte tilbake til huset som ligger noen hundre meter unna. Her skal det campes.
– Jeg kommer. Bare kjør ned til vogna. Jeg ble stoppet av en vakt, som ba meg kjøre en annen veg.
Rune Edvardsen får ingen særbehandling. Han vil heller ikke ha det.
Han vil være en av folket, og bo blant folket.
De camper rett og slett i Sarons Dal.
Vi kommer til campingvonga som han og kona Sølvi bor i gjennom store deler av sommeren.
Sølvi er allerede på plass, etter å ha vært i Sarons Dal-hallen noen timer også denne dagen.
Det store sommerstevnet i Sarons Dal er godt i gang, og tusenvis av mennesker har funnet veien til Kvinesdal.
– I går var jeg i hallen fra klokka ti om morgenen til 12 på natta, smiler hun, mens hun rigger kaffe i den trange kjøkkenkroken.
Det er mye besøk i vogna, når venner og kjente fra både Norge og utlandet finner veien til Kvinesdal.
Vertskap
Det går i ett for dem begge. De er vertskap, og ledere av Troens Bevis.
Rune kommer løpende mot vogna, i et øsende regnvær, likevel tastende på mobilen på veien fra bilen til vogna.
Sølvi er klar med ei ny skjorte, som han motvillig trer inn i.
– Er ikke denne fin da? Hvorfor må jeg skifte?
– Nei, den skal du ikke ha på bilde. Ikke bruk de bildene med den skjorta, er du snill, ber Sølvi.
De har sine områder de er sjef på.
– Det er ikke mye vi ser til hverandre denne uka, smiler Sølvi, som har stått ved Runes side siden hun kom til Sarons Dal på 1980-tallet.
Men hun ser mer til ham på denne tiden av året, enn ellers.
Da er han mye på reise med Troens Bevis, som har både humanitære og misjonerende prosjekter over store deler av verden.
Sommerstevnet er tiden for å sanke nye partnere, og være sammen med de gamle.
Kontakt med folk
Helt siden 1970-tallet har jordene i sørlandsbygda vært stappet med telt og campingvogner under det populære, tverrkirkelige stevnet.
I år er pågangen på campingen så stor at flere ikke har fått plass. Nye området er tatt i bruk.
De siste årene har altså også ekteparet Edvardsen valgt det enkle livet i vogna.
– Det er så fint å være i leiren. Når vi bor slik, kan folk få kontakt med oss. De som ellers i året støtter oss, kan få ta en prat. De kan komme nær på, sier Rune.
– Er det noen som stusser litt når de ser lederen av hele Troens Bevis krype inn i vogna?
– Ja, noen lurer jo litt, men vi vil være her blant folk.
Vogna ligger ved elve-bredden, og suset fra den grunne elva høres godt i vogna.
– Det er så godt å sovne til, sier Rune, som har blitt så glad i campinglivet at huset ikke frister når stevnet er over heller.
– Sølvi sier jeg er mye snillere når vi bor i vogna, sier han spøkefullt.
Det er noe med det enkle, mener de begge.
– Dette er hytta vår. 400 meter unna huset. Når det er ferie, så har ikke jeg lyst til å ut og reise. Jeg sitter på fly hele året.
Blant sigøynere
Rune er sønn av verdensevangelist Aril Edvardsen, som startet Troens Bevis.
Som liten var familien flere ganger på campingtur, men ikke på det andre familier dro på.
– Han heiv et telt på toppen av bilen, og dro nedover med oss til Europa. Der bodde vi sammen med sigøynere og andre folkeslag.
Nå har de to ordnet et eget felt på campingplassen hvor venner og familie har telt og vogn.
– Min familie fra Bergen kommer hit og bor hvert år, og det er så koselig, sier Sølvi.
Også Runes søster, Mona Edvardsen Selseng og ektemannen flytter fra huset sitt i Kvinesdal og ned i vogna i Sarons Dal når sommeren kommer.