Nok et konservativt nederlag i homosak: – Blir ulovlig å følge samvittigheten

– Mitt bibelsyn hegner tett sammen med hvem jeg er. Når vi gjør vedtak som strider mot bibelsynet mitt gjør det vondt, sier delegat Markus Westermoen etter avstemmingen.

Full feiring etter at prester ikke lenger skal spørres om samlivsform

Sørlendingen sitter i Agder og Telemark bispedømmeråd og har selv vært med på å ansette prester.

– Det blir nå ulovlig for konservative å følge sin samvittighet i tilsettingsprosesser. Det er umulig for meg å ikke gjøre.

Flytter makten

Frem til i dag har bispedømmerådene selv avgjort om de skal benytte seg av adgangen til å innhente samlivsopplysninger før de ansetter prester.

Praksisen har vært utskjelt av personer med og uten tilknytning til kirken. De siste årene har ti av elleve bispedømmeråd fjernet praksisen i tur og orden.

Til slutt sto var det bare Stavanger igjen.

Adgangen i dette bispedømmet ble fjernet av Kirkemøtet søndagen.

– Skuffet

– Hvilken forskjell merket dere i Agder og Telemark bispedømme etter at dere fjernet adgangen, Markus Westermoen?

– Vi har ikke hatt noen homofilt samlevende søkere til vigslede stillinger, så dette er en symbolsak som aldri skulle vært oppe i Kirkemøtet. Det skaper bare vonde følelser for alle, sier Westermoen.

I Stavanger bispedømme har konservative fryktet at aktive kirkemedlemmer vil melde seg ut etter vedtaket.

Westermoen vet ikke om dette har skjedd i hans bispedømme.

– Men det er mye skuffelse og svekket tillit til kirkedemokratiet og det allmenne prestedømmet, som legitimerer demokratiet. Folk lurer på om Kirkemøtet ikke har lest Bibelen, sier han.

Jubler

Delegat Thor Magne Seland er en av pådriverne bak å fjerne adgangen til å vektlegge samlivsform i Stavanger bispedømme.

Søndag slapp han jubelen løs.

– Følelsene lå tjukt utenpå. Det var en blanding av tårer og smil, sier Seland om seiersklemmen.

Nå håper han at personer som er gift med noen av samme kjønn tør å flytte til Stavanger for å jobbe i kirkene der.

– Så vil vi gjøre vårt beste for å finne menigheter som er tydelige på at samlivsformen deres ikke er en utfordring.

– Hva skjer nå hvis en prest som er gift med samme kjønn er best kvalifisert til stillingen i en konservativ menighet?

– Det er den beste og mest egnede presten som får jobben, men utlysningsteksten sier hva som er behovet i hver enkelt menighet. Gjennom intervjuer og hele tilsettingsprosessen, hvor menigheten også får si sitt, så velges den best kvalifiserte.

– Hvordan bør kirken håndheve det hvis konservative velger å følge sin samvittighet og ikke anbefaler å ansette en likekjønnet, selv om vedkommende er best kvalifisert?

– Det er det ikke adgang til lenger, men min erfaring er at bekymringen blir avkreftet når en kommer i den aktuelle situasjonen. Mye bunner i fordommer og frykt, fordi det er ukjent og nytt.

– Hvor lang tid tror du det tar før fordommene du viser til er borte og dette er ukontroversielt?

– Nå er det 60 år siden debatten om kvinnelige prester startet. La oss håpe det ikke tar like lang tid.

– Skjedde raskere enn forventet

En skuffet bispedømmerådsleder Liv Heidrun Heskestad i Stavanger mener «utviklingen i liberal retning» har gått raskere enn forventet.

– Vi er så opptatt av å være folkekirke, og det skal vi være med alt den innebærer, men at vi glemmer at det er en kjerne uti menighetene. De bærer arbeidet sammen med de ansatte, sier hun.

Ifølge Heskestad er mange i kjernen konservative.

– Det er de som ber, det er de som gir, har søndagsskole og diakonalt arbeid. Vi snakker ikke om hvordan vi skal ta vare på dem. Det bekymrer meg, sier hun.

Tror på konservativ mobilisering

Nye nederlag til tross, både Westermoen og Heskestad insisterer på å bli værende i folkekirken.

– Jeg mister ikke motet, sier Westermoen og legg til:

– Tvert imot får jeg lyst å engasjere meg enda mer i søndagsskole og annet frivillig arbeid for å gi det vi tror på en plass i kirken. Jeg håper flere konservative trår til og engasjerer seg nå.

Heskestad er enig:

– Nå er det kirkevalg og en ny mulighet for konservative til å prege kirkepolitikken fremover. Ta ansvar. Bidra. Ikke bare si takk for meg, sier hun.