Nordmenn føler seg mobbet ut av kirke

– Vi er egentlig ikke ønsket her på huset lenger, sier Gunn Rogge fra talerstolen, omkranset av fire andre fra den tradisjonsrike basargruppen i Den norske sjømannskirken i Berlin.

Uro sprer seg i den lille forsamlingen av svensker, nordmenn og tyskere som er møtt fram til avskjedsgudstjeneste i den svenske kirkens lokaler i den tyske hovedstaden. Tre kvinner fra den svenske syforeningen reiser seg og går.

– Det å spytte i harmonisuppen er ikke lett, men det måtte vi jo, sier Rogge til Dagen etterpå.

– Sjømannskirken deler ikke basargruppens oppfatning av situasjonen, sier Espen Ingebrigtsen, regionleder for Sjømannskirken i Europa.

Ny kontrakt

I 23 år har Sjømannskirken i Berlin vært leietaker hos Svenska Victoriaförsamlingen i gaten Landhausstrasse sørvest i byen. Om disse dager flytter nordmennene ut. Ny adresse fra mai blir hos en tysk kirke i den mer sentrale bydelen Kreuzberg.

Det skjer ikke uten dramatikk. I januar fikk Sjømannskirken en ny leiekontrakt med endrede rammevilkår. Alle kirkens aktiviteter ble deretter samlet til én dag i uken - fredager.

Begrunnelsen fra både den svenske og den norske siden er at de begge har vokst så mye at det ikke er plass under samme tak. Ingebrigtsen understreker at Sjømannskirken selv har tatt dette valget.

– Vi flytter fordi vi ikke har de rammevilkårene vi trenger. Nå ønsker svenskene å bruke dette huset på en annen måte, sier han.

Ut mot «hykling»

De nye vilkårene har ført til en «krevende tid som har vært preget av uvisshet og mange innstilte arrangementer og aktiviteter», skriver kirken på sin Facebook-side. Hele staben på tre personer var sykemeldt fra slutten av januar til slutten av februar, og kirken har vært stengt.

– Det har vært en vanskelig tid. Det er naturligvis ulike oppfatninger om hvordan prosessen har vært, sier sjømannsprest og daglig leder Hilde Barsnes.

For basargruppen bestående av syv frivillige, norske damer var det viktig å legge fram sin versjon av saken etter avskjedsgudstjenesten forrige søndag. De har sterk tilknytning til kirkebygget, der barna deres har blitt døpt og konfirmert og gått på mandagsskole. Kvinnene forbereder basarer og 17. mai-feiringer.

– Jeg liker ikke hykling, falskhet, å late som at alt er kjempehyggelig når det ikke er det. Om du ikke kan være ærlig i kirken, hvor skal du da være det, sier Gunn Rogge til Dagen.

– Mobbet ut

Mens kirkegjengerne fortsatt sitter i stolradene får Rogge ordet og leser opp fra sitt dataskrevne manus på én side. Sjømannskirken hadde lest gjennom det på forhånd.

Basargruppen forteller at de ble overrasket og forvirret da de «brått» ikke fikk ha planleggingsmøter på tirsdager, slik de pleier. Da også andre norske aktiviteter måtte flytte på seg, begynte «basargruppen å forstå at vi ikke egentlig er ønsket her på huset lenger». De mener at svenskene burde vært «fair» og sagt rett ut at de ville si opp leiekontrakten.

– Vi forstår ikke hvorfor dere har gjort det vanskelig for oss og for dere selv. Saken er at vi er blitt mobbet ut, for å si det som det er.

Gruppen er samtidig glad for at Sjømannskirken har funnet en god løsning for framtiden.

– Vi går med hevet hode og med vemod i hjertet.

– Urettferdig behandlet

Regionleder Espen Ingebrigtsen understreker at Sjømannskirken ikke deler basargruppens oppfatning av situasjonen, men at folk bør få uttrykke seg.

– Så ble det kanskje litt mer sprengkraft enn vi hadde trodd, sier han.

Men også kirkerådsleder Maria Nome Doyle i Sjømannskirken lokalt peker på at den siste tiden har vært preget av usikkerhet.

– Vi har følt oss urettferdig behandlet. Det har ikke vært lett, sa hun fra talerstolen etter basargruppens innlegg søndag.

Overfor Dagen sier både Nome Doyle og sjømannsprest Barsnes at kommunikasjonen med svenskene har vært vanskelig det siste året. De er usikre på årsaken.

– Kommunikasjonen har ikke vært helt på topp, Ingebrigtsen?

– Vi har hatt en grei dialog hele veien mellom ledelsen for den svenske og den norske virksomheten. Men jeg ser at vi kanskje ikke har vært like flinke til å kommunisere dette til alle brukerne. Det beklager vi, sier regionlederen.

Ulike versjoner

Den svenske sognepresten, Maria Scharffenberg, er knapp i sin kommentar om basargruppens versjon av de siste måneders hendelser.

– Alle har rett til sine egne følelser, sier hun.

Rickard Jönsson, avdelingssjef for Svenska kyrkan i utlandet, sier at endringene i leiekontrakten skjedde «i samråd med begge sogneprestene og kirkerådene i et felles møte» og at det var ­konsensus om avgjørelsen.

Ifølge Ingebrigtsen ble Sjømannskirken forelagt nye rammevilkår gjeldende fra våren 2018. I forhandlingene fikk de utsatt noen av disse til høsten, men fant ikke mer rom for å forhandle. Dermed ble det konsensus om avgjørelsen «ettersom alternativene på det tidspunktet ikke var særlig gunstig for Sjømannskirken», sier han.

Det ble altså avtalt å samle norske aktiviteter til fredager. Svenskene skal også ha ønsket å holde separate høytidsgudstjenestene i jul og påske.

Takke for gode år

Jönsson sier om avtalen at det er «svært uheldig dersom dette har blitt oppfattet som noe negativt. Det var ikke intensjonen». Han er også lei seg for at menighetsmedlemmer føler at de ikke har fått nok informasjon underveis, men håper på et videre samarbeid med den norske kirken.

Sjømannskirkens ansatte er nå opptatt av å takke for de gode årene og ser fram til å utfolde seg i nye lokaler.

– Forholdet til svenskene er fortsatt godt, sier Ingebrigtsen.

Færre besøker sjømannskirkene

Naboer har fått nok av Hillsong-støy

Kan gå mot slutten for tradisjonsrik kystmisjon

Kjøpte båt utan pengar

Sjømannskirke fikk million fra anonym giver