Nordmenn mener alkoholen setter for mye preg på nasjonaldagen

Det viser en ny befolkningsundersøkelse som Respons Analyse har gjort på vegne av alkovettorganisasjonen Av-og-til.

I de senere årene har såkalt champagnefrokost blitt et ganske vanlig innslag på 17. mai. Det betyr at alkoholkonsumet for mange gjerne starter tidlig på morgenen og fortsetter utover nasjonaldagen.

Dette mener mange har ført til mer synlig beruselse i bybildet på tidspunkt som gjerne ikke var like vanlig før.

17. mai-fylla

Nå kommer det fram at mange nordmenn mener alkoholen tar for stor plass når det norske folk skal markere nasjonaldagen.

1231 personer ble i den omtalte Av-og-til undersøkelsen i perioden 27. april og 4. mai spurt om det har blitt vanlig å se mye alkohol i gatene på 17. mai. De ble også forelagt påstanden «Jeg synes alkohol har en for stor plass i 17. mai-feiringen» 46 prosent sa seg enig i begge påstandene.

Generalsekretær Ragnhild Kaski i Av-og-til sier i et intervju som er lagt ut på egen nettside at hun tror mange synes dagen er blitt for alkoholmarinert.

Fra morgen til kveld

– Det er et paradoks at barnas dag har blitt den dagen hvor mange drikker fra morgen til kveld, sier Kaski,

I et intervju i VG gir hun også uttrykk for at det er behov for å løfte diskusjonen om alkoholkonsumet på 17. mai opp på samfunnsnivå.

– Det er et tema som angår både de med og uten barn når alkoholen har blitt såpass synlig i bybilde, understreker hun overfor avisen.

Omtale i mediene

At champagnefrokost har blitt en nokså vanlig måte å starte 17. mai-morgenen på blant unge voksne, viser også omtalen dette begrepet har fått i norske medier det siste tiåret.

I 2008 var det 20 omtaler om champagnefrokost i norske medier, mens tallet ifølge Av-og-til i 2020 var kommet opp i rundt 200.

Også i sosiale medier er det heller ikke uvanlig at det postes bilder av flotte glass med stett og bobler som konsumeres sammen med pariserloff, laks og eggerøre.

Synlig beruset

Etter fjorårets 17. mai-feiring satte Bergens Tidende søkelyset på uvanlig mye fyll og synlig beruselse i byens gater.

Leder ved Bergen sentrum politistasjon, Lars Morten Lothe, sa i et intervju med avisen at han mente å ha sett en tydelig endring de senere årene, og han mener den begynte før pandemien.

– Tidligere var 16. mai og natt til 17. de store festtidspunktene. På selve 17. mai var folk med i toget og tok seg litt is og pølser i sentrum, før de gjerne dro hjem eller til andre arrangementer i bydelene, sa han til BT.

Nå mener Lothe at det ser ut til at 17. mai og natt til 18. har overtatt som de store festtidspunktene.