«Nordmenn tror for godt om islam»

Muslimer får bli, mens ekte kristne sendes tilbake til land der de risikerer forfølgelse, påpeker Barati, som har tatt initiativet til og leder «International Human Rights for Christians».

Den internasjonale organisasjonen gjør alt for å hindre at konvertitter returneres til en usikker og farlig framtid. I 2017 bidro den til at over 100 konvertitter fikk bli, de fleste i Europa og Asia.

– Vi kjenner lovverket, viser til FNs menneskerettigheter, har kontakt med Menneskerettighetskommisjonen i Strasbourg og om nødvendig setter vi inn advokat, sier Barati, som selv kom til Norge som kristen kvoteflyktning i 2002.

Barati opprøres ved å høre om iranske kristne som sendes tilbake med beskjed fra UDI om å ikke si noe om sin tro.

– Da forstår man ikke kjernen i det kristne budskapet, sier ingeniøren og evangelisten, som selv måtte flykte på grunn av trusler mot seg og familien – nettopp fordi han fulgte Bibelens ord og evangeliserte åpent på Irans gater.

– Med hvilken sikkerhet sendes konvertitter tilbake? Det er ikke lenge siden Norge sendte en kvinne tilbake til Iran som ble pisket kort tid etter ankomst. Historier som dette gir Norge et tiltagende dårlig rykte, mener Shahram Barati, som også er pastor i Immanuel Church i Porsgrunn.

Immanuel Church er en selvstendig baptistmenighet som holder til i samme lokaler som Porsgrunn Baptistkirke. Gudstjeneste-besøket ligger på rundt 50 hver søndag og samler farsi-språklige fra Iran, Afghanistan samt kurdere fra Irak.

Jesus lever og hører

Baratis forteller at hans egen historie er et bevis i seg selv på hvordan kristne lever og virker i Iran. Etter oppvekst i en vanlig muslimsk familie i storbyen Ahwaz var unge Shahram kommet til et punkt der han var blitt samfunnsbevisst, men også åndelig søkende.

– Jeg ba mye til Allah, men fikk aldri svar. Til slutt var jeg rett og slett så sint på ham at jeg bestemte meg for å bli ateist.

Shahram forteller at han ble innkalt til to års militærtjeneste og innrullert i en avdeling med oppdrag blant mullahene i Ahwaz-regionen. Der opplevde han å se islams bakside, fikk vite mye om strategien og tankegangen bak politisk islam og begynte å avsky religionen enda mer.

Etter ingeniørutdannelse fikk han jobb som lærer i bygg- og maskindesign.

– Skolen var korrupt og tok bare inn de beste studentene, ofte barn av lærernes venner og kjente. En dag ringte min far og sa han hadde en student til oss. «Det er bare et problem ved ham: Han er en kristen», fortalte han.

Endelig en mulighet til å høre hva kristen tro går ut på, tenkte Shahram.

– Jeg hengte opp et papirkors som bare den nye studenten kunne se. Studenten forsto hintet og oppsøkte læreren. Selv var han ikke så bibelkyndig, innrømmet han, men han kjente en pastor. «Gå og gjør en avtale så jeg kan snakke med ham så raskt som mulig», beordret Barati.

Samme kveld, forteller han, besøkte han for første gang en husmenighet. De neste syv månedene sammenlignet han Bibelen og Koranen, ble overbevist om Bibelens sannhet og opplevde bønnesvar etter bønnesvar.

– Jesus viste meg både at han lever og hører, oppsummerer Barati.

Kreativ evangelisering

Da han giftet seg var kona uvitende om ektemannens kristne tro. Et halvt år etter spurte Maryam: «Hvordan kan jeg bli kristen?», forteller han videre.

En spesiell kraft

Etter dette var begge aktive i husmenigheten.

– Da det hemmelige politiet oppdaget fellesskapet,mistet vi begge jobbene og menigheten ble oppløst. Det kommende året gikk vi i den største åpne menigheten i Teheran, som lenge ble ledet av den uredde biskopen Haik Hovsepian Mehr. At Hovsepian Mehr ble bortført og antatt drept i 1994 gjorde bare menigheten sterkere, forteller Barati.

Arrestasjon og flukt

Barati forteller at menigheten fikk være i fred i en lang periode.

– Vi opplevde stor tilstrømning, også til husmenighetene som inngikk i forsamlingen. Shahram startet et privat firma der kontoret ble brukt som daglig møtested for opptil 80 kristne, forteller han.

Så sprakk boblen.

– Flere pastorer ble drept og menighetsledere arrestert. Jeg var en av dem. Jeg ble dømt til døden, men slapp fri – bare for å oppleve nye vansker. Fordi kristne verken kunne eie bolig eller var populære leietagere måtte vi stadig flytte. Etter tre flyttinger på en måned pådro Maryam seg prolaps og var skjør. Samtidig nektet familiene på begge sider å ha noe med oss å gjøre.

De kom til Norge via Tyrkia og Sarajevo.

Vekkelse

Foruten Immanuel Church i Porsgrunn har Shahram Barati også ansvar for flere iranske husmenigheter i Tyskland, Tyrkia og Iran.

– Hvis jeg ikke får fortelle om Jesus, dør jeg, sier han som forklaring på sitt sterke engasjement.

Pastoren gleder seg over at radikal islam har klart det som religionsfriheten i Iran ikke maktet, nemlig å utløse vekkelse.

– Hvis dagens statsform forblir, vil Iran bli et kristent land til slutt. Så forhatt er prestestyret og så raskt spres evangeliet.

Tre faktorer er utløsende for vekkelsen, ifølge Barati: Uredde Jesus-vitner, gudgitte drømmer, syner og visjoner samt en ny bibeloversettelse til moderne persisk. Oppfinnsomheten er stor. Bibeldeler spres ved at kristne legger dem fra seg i taxier, busser, parker og andre offentlige steder.

– En gang ble jeg oppringt fra Paris av en landsmann som åpenbart hadde funnet et NT jeg la igjen på en parkbenk i Ahwaz, ler Shahram.

Lettlurte

Shahram Barati er svært opptatt av å gjøre oppmerksom på de store forskjellene mellom muslimsk og kristen tro. Derfor har han utviklet et kurs om temaet. Fordi norske kristne leser så lite i Bibelen har de lett for å bli lurt til å tro at Bibelens Gud og Koranens Allah er den samme, mener han. Og fordi nordmenn ikke kjenner innholdet i Koranen tror de for godt om islam. Bibelhistoriens Ismael, Hagars sønn, regnes som muslimenes stamfar. Han beskrives som et «villesel av en mann», minner Barati om.

– Jeg elsker alle muslimer, men ikke islam. Det er en farlig religion som oppfordrer til vold, krig og ensretting. I Norge krever muslimer å få bygge moskeer, men hvor i den arabiske verden får kristne bygge kirker? spør han.

Han hevder at Koranen tillater løgn.

– Muhammed skiller mellom små og store synde. Løgn er blant de små.

Shahram Barati bruker sterke ord om sin tidligere tro. Han er heller ikke overbevist om at alle som sier de har konvertert til kristen tro, snakker sant.

– Mitt forslag til alle som jobber med konvertitter er å la være å utstede dåpsattest til de eventuelt får innvilget opphold. Da vil man se hvem som har en ekte tro.

Trenger reformatering

Innvandrere klager iblant på at nordmenn er rasister, men det er i stor grad selvforskyldt, mener Barati.

– Hvem vil ikke tendere til å tenke rasistisk eller utvikle skepsis mot muslimer når man ser konsekvensene av det norske lovverket, som tillater at innvandrere går fem år på norskkurs og får penger fra NAV hele veien? spør han.

– Hvordan bør kristne møte muslimer?

– Snakk med muslimer på tomannshånd, etter som mange muslimer er redd for hva medmuslimer vil tro om dem. Inviter dem hjem eller på kafé, råder Barati.

Debatt:

Einar Kr Holtet skriver:Posted by DagensDebatt.no on 7. februar 2018