Både Hamas og Det israelske forsvaret sier de vil fortsette kamphandlingene. Norge og andre europeiske land ber likevel om våpenhvile.

Norge ber om våpenhvile. Det ønsker hverken Hamas eller IDF

Lørdag arrangeres det fredsmarkeringer over hele Norge. Men partene i krigen ber ikke om noen våpenhvile.

Publisert Sist oppdatert

Tirsdag var Norge med å fremme et forslag om humanitær våpenhvile i FN. Norge har også jobbet for at Sikkerhetsrådet skal vedta en liknende resolusjon, men dette la USA ned veto mot.

– Det er tragisk at Sikkerhetsrådet ikke klarte å bli enige om en humanitær våpenhvile, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

Lørdag holdes arrangementet «Hele landet for fred i Gaza», blant annet utenfor Stortinget.

Demonstrasjon til støtte for palestinerne foran Youngstorget i Oslo 18. november i år.

Arrangementet har fått stor spredning i sosiale medier og promoteres av norske kjendiser. Over 7.000 personer har trykket skal på Oslo-arrangementet. Samme arrangement holdes i en rekke andre byer; blant annet Bergen, Stavanger, Tromsø, Hamar, Molde og Moss.

Bak arrangementet står blant andre Den norske kirke, LO, Unio, Amnesty, Redd Barna og Fellesutvalget for Palestina.

Men er våpenhvile og fred noe partene i krigen ønsker nå?

Hamas vil fortsette krigen

Hamas startet krigen ved å utføre en rekke terrorangrep mot Israel 7. oktober. Både gjennom bakkeinvasjon og flere tusen raketter.

1200 israelere ble brutalt drept – det store flertallet sivile. Hamas holdt også kontroll over israelske områder i flere dager etter angrepet og tok 240 gisler med seg til Gazastripen.

Angrepet både overrasket og sjokkerte Israels militære og etterretningstjenesten.

Hamas-soldater deltar i en begravelse på Gazastripen.

Palestinske ledere har senere uttalte at de ikke ser på noen israelere som sivile. De har også gjentatt budskapet om at de vil kjempe til siste mann og at de ser for seg flere angrep lik det de utførte 7. oktober.

Tidligere denne måneden omtalte en rekke medier et intervju med Hamas´ politiske leder Osama Hamden.

På spørsmål om han ville gjentatt angrepet om han skjønte konsekvensene svarer Hamden ja.

Hamas-lederen lovet i intervjuet også nye angrep mot Israel.

– Jeg kan forsikre deg om at det kommer en frigjøringskrig, ikke bare et nytt 7. oktober.

Hamas ønsker å gjenta angrepet mot Israel igjen og igjen, uttaler Hamas-leder på libanesisk TV.

Ismail Haniyeh, som er leder for Hamas-soldatene uttalte til Al Jazeera 26. oktober:

– Blodet som blir utgytt på Gazastripen vil, sammen med motstanden og våre soldater, sørge for at vi overvinner okkupanten og fienden Israel.

– Som jeg tidligere har sagt, og som jeg repeterer hver gang, blodet til våre barn, kvinner og eldre (...)Vi trenger dette blodet til å antenne en revolusjonær kraft.

– Vi er «martyrfolket»

Ghazi Hamad er medlem av Hamas´ politbyrå. Han mener også Hamas må utføre flere angrep lik terrorangrepet 7. oktober. Uttalelsene kom i et intervju med libanesiske LBC TV, som Palestian Media Watch har oversatt til engelsk.

– Vi må lære opp Israel. Og det må gjøres en andre gang og en tredje gang.

– Al-Aqsa-floden vil ikke bare komme én gang. Det vil komme en andre, tredje og fjerde gang. Vi har viljestyrken, makten og ressursene til å kjempe. Vi vil betale prisen, og det er vi forberedt på. La meg være helt tydelig: vi er omtalt som «martyrfolket». Vi er stolte av å ofre martyrer.

Brøt våpenhvilen

Hamas ble med på en ukelang våpenhvile med Israel i slutten av november. Da ble israelske gisler byttet mot palestinske fanger som satt i israelske fengsler. Det var også full stans i kamphandlingene.

Denne våpenhvilen brøt Hamas gjennom et terrorangrep i Jerusalem, som drepte fire personer. Hamas leverte heller ikke det kvinnelige gisselet Eylon Levy over til Israel som avtalt og Israel gjenopptok luftangrepene 30. november.

Det anslås at Hamas har om lag 30.000 soldater. I starten av desember ble det antydet i en rapport av 5.000 av dem nå er drept i krigen mot Israel.

Hamas-lederskapet, som i stor grad sitter i skjul i andre land som Libanon og Qatar, har uttalt at de skal kjempe til siste mann.

Ismail Haniyeh er Hamas´ militære leder.

Palestinerne støtter 7. oktober-terroren

Nyhetsbyrået Reuters skrev onsdag om en spørreundersøkelse utført av The Palestinian Center for Policy Survey and Research (PCPSR).

Den viser at nesten 3 av 4 palestinere støtter Hamas-angrepet 7. oktober, gitt utfallet og konsekvensene så langt.

Ifølge de Hamas-kontrollerte helsemyndighetene er nå over 18.000 palestinere drept på Gazastripen siden 7. oktober. Tallene skiller ikke mellom militæret og sivile dødstall og er heller ikke verifisert av uavhengige kilder.

Ifølge samme undersøkelse har også Hamas økt sin popularitet både på Gazastripen og Vestbredden.

52 prosent av palestinerne på Gazastripen er fornøyd med Hamas´ rolle i krigen. 85 prosent av palestinerne på Vestbredden uttrykket det samme. Dette vil si at totalt 72 prosent er fornøyd med Hamas og kun 11 prosent er fornøyd med den palestinske presidenten og Fatah-lederen Mahmoud Abbas.

Palestinere evakuerer etter et israelsk angrep sør på Gazastripen torsdag 14. desember.

Israel er langt unna målet

Israelske kilder uttalte denne uken at de trenger åtte uker til med krigføring for å fullføre første del av Gaza-krigen. Det presses på fra USA for at krigen skal avsluttes og at antall drepte sivile må ned. Israel har med andre ord få incentiver for en våpenhvile nå, før de har oppnådd målene sine på Gazastripen.

Israels hovedmål er:

– Frigi gislene som holdes av Hamas på Gazastripen

– Fjerne Hamas fra makten.

Ifølge BBC har Benjamin Netanyahus regjering mål om å skade Hamas-organisasjonen i så stor grad at man ødelegger deres evne til å styre Gazastripen, både sivilt og militært.

Venner og slektninger av israelske gisler holder en demonstrasjon i Tel Aviv 9. desember. De presser på for at Israel skal få gislene frigitt.

Israel har 160.000 soldater i aktiv tjeneste og har kalt inn 300.000 reservister for å utføre denne operasjonen.

Netanyahu har flere ganger uttalt seg om hvordan han ser for seg at Gazastripen styres etter krigen. Uttalelsense har vært til dels motstridende.

Netanyahu avviser at Israel skal ta tilbake kontrollen over Gaza, slik de hadde mellom 1967 og 2005. Han avviser også at hverken Hamas eller Palestinske selvstyremyndigheter kan ha sikkerhetsansvaret der.

444 israelske soldater har ifølge IDF blitt drept siden krigen startet – det store flertallet under Hamas-terroren 7. oktober.

Israelske soldater sør i Israel ved grensen til Gazastripen.

Trenger flere måneder

Fredag sier Israels forsvarsminister Gallant at Israel trenger flere måneder til med krigføring på Gazastripen.

240 gisler ble tatt. Det er lite sannsynlig at Israel går med på en langvarig våpenhvile uten at alle er frigitt.

I den ukelange våpenhvilen i slutten av november ble 78 israelske kvinner og barn løslatt, i tillegg til 27 med annet statsborgerskap.

Hamas krever flere tusen palestinere løslatt mot de resterende gislene, som inkluderer sivile menn og IDF-soldater.

– Terrororganisasjonen Hamas har bygget seg selv opp over et ti år til å kjempe mot Israel. De har bygget infrastruktur under og over bakken, og det er ikke enkelt å beseire dem, sier Gallant.

– Det vil kreve en del tid – det vil vare over flere måneder, men vi vil vinne og vi vil ødelegge Hamas.

Powered by Labrador CMS