Norge eldes raskt

Tydelig aldring, lavere befolkningsvekst samt flere og eldre innvandrere er noen av trendene som vil prege befolkningsutviklingen i Norge framover, sier seniorforsker Astri Syse, som leder arbeidet med befolkningsframskrivingene i SSB.

Samtidig forventer forskerne at den norske befolkningen kommer til å fortsette å øke. I dag er vi 5,4 millioner i dette landet. De venter at antallet vil være 6 millioner i 2050 og 6,3 millioner i 2100.

I dagens Europa er det på ingen måte selvsagt. Vår del av verden preges av at mennesker lever stadig lenger, men også av at stadig færre blir født. Det første er et gode. Det siste er et onde.

For å ha en sunn demografisk utvikling, trengs det at hver kvinne i gjennomsnitt føder 2,1 barn. I fjor var tallet i Norge kommet helt ned i 1,53 barn pr. norske kvinne. Samtidig øker gjennomsnittsalderen på førstegangsfødende.

I Norge er den fortsatt såvidt under 30 år, men i land som Italia, Irland, Sveits og Hellas er denne grensen passert, ifølge tall fra EU.

Det vil gi oss store økonomiske utfordringer, men det kan også forårsake sosiale og psykologiske problemer som vi ennå ikke aner rekkevidden av.

Flere forklaringer kan ligge til grunn for at færre barn kommer til verden. Det kan være et uttrykk for et endret verdisett der realisering av egne ambisjoner oppleves viktigere enn å føre slekten videre. Men det kan også være uttrykk for pessimisme og falmende framtidstro.

Fra et kristent perspektiv er det vanskelig å se utviklingen løsrevet fra at vår del av verden i økende grad har glemt eller forlatt troen på Gud.

Tilliten til at Skaperen både har en plan for verden og for den enkelte av oss, og at vi kan regne med hans omsorg også i vanskeligheter, har betydelige konsekvenser for hvordan vi ser på livet.

Og det bør også gjøre noe med hvordan vi ser på å sette nytt liv til verden. Mye kan gjøre oss urolige, enten vi snakker om miljøødeleggelser, usunne kulturelle utviklingstrekk eller truende konflikter.

Men den som får stole på at vi ikke er overlatt til oss selv, men kan regne med Gud, kan tross alt møte farer og utfordringer med en helt annen trygghet.

Statsminister Erna Solberg fikk mye oppmerksomhet da hun i nyttårstalen i fjor oppfordret til å få flere barn. Foreløpig ser det ikke ut til å ha gitt effekt. Og selv om oppfordringen helt sikkert var ektefølt, er det heller tvilsomt om den virkelig vil gi resultatene som trengs.

Først og fremst trenger Norge og andre vestlige land en motkultur til en utvikling som oppløser familiebånd og gjør oss stadig mer isolerte fra hverandre.

Her har ikke minst troende kristne en utfordring og mulighet til å leve et liv med andre prioriteringer. Å gi rom for en ny generasjon er ikke det letteste. Det er både dyrt og slitsomt.

Men det er også noe av det mest verdifulle for den enkelte, for familien og for samfunnet. Og det er også en påminnelse om at vi aldri kan gardere oss mot det usikre i tilværelsen. En slik trygghet må vi uansett få ovenfra.