Norge kan bli først med mannlig mor
En norsk kvinne som vil bytte juridisk kjønn, kan beholde eggstokkene og få rett på kunstig befruktning.
Det vil kunne skje dersom en person som er født som kvinne, ikke behøver å fjerne eggstokkene for å kunne skifte juridisk kjønn. Dette har til nå vært et krav.
Bioteknologirådets flertall går inn for å fjerne kravet i sin høringsuttalelse i forbindelse med endring av Lov om endring av juridisk kjønn.
«Det betyr blant annet at en person som endrer juridisk kjønn fra kvinne til mann kan få medisinsk hjelp til å bli gravid, selv om vedkommende juridisk sett er mann», står det i høringsuttalelsen.
Kritisk
Stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) ser det absurde i at en mann kan bli gravid.
– Det er en fremmed tanke for de fleste, mener hun.
Hun er kritisk til at det skal åpnes for assistert befruktning etter skifte av juridisk kjønn. Samtidig har hun forståelse for at kravet om sterilisering eller kastrering oppleves som et overgrep av dem som ønsker juridisk kjønnsskifte.
– Dette er upløyd mark i vårt parti, så jeg uttaler meg på egne vegne. Men jeg synes dette er krevende, og vi må gå nøyere inn i dette, i alle fall når man ser hvor lett det skal bli å skifte kjønn, sier Toppe, som uttrykker bekymring over at svært unge personer skal kunne be om skifte av juridisk kjønn.
Slutt på diagnose
Lovforslaget innebærer for det ene fjerning av kravet om at de som ønsker juridisk kjønnsskifte, må ha en medisinsk diagnose. I dag kreves det en diagnose som transseksuell, som av Verdens helseorganisasjon (WHO) er definert som en personlighets- og adferdsforstyrrelse.
Videre bør det ifølge flertallet i rådet ikke fremmes krav om at en kvinne må fjerne livmor eller eggstokker eller at menn må la seg kastrere for å oppnå endret juridisk kjønn.
Dette innebærer – dersom flertallslinjen følges – at en person som har skiftet juridisk kjønn fra kvinne til mann, skal få rett til kunstig befruktning på linje med (andre) kvinner.
Et mindretall på fire mener en persons juridiske kjønn skal avgjøre hva slags assistert befruktning som kan gis. Dette betyr blant annet at den som har endret juridisk kjønn, ikke kan få assistert befruktning i offentlig regi ut fra sitt biologiske kjønn.
Hvis Lov om endring av juridisk kjønn skal endres på denne måten, må også Bioteknologiloven endres, som i Sverige og Danmark. I Sverige ble steriliseringskravet ved endring av juridisk kjønn fjernet i 2013, i Danmark i 2014, og det er i begge land gitt adgang til assistert befruktning for personer som har skiftet juridisk kjønn.
– Diskriminerende
Helse- og omsorgsdepartementets høringsnotat viser til at kravet om sterilisering eller kastrering har sin bakgrunn i «medisinske vurderinger som var utbredt i en rekke land for 50-60 år siden».
Kravet er blitt kritisert for å være i strid med menneskerettskonvensjonens artikkel 8 om respekt for privatliv og familieliv samt artikkel 14 om forbud mot diskriminering.
I tråd med dette konkluderte likestillingsombudet i fjor med at det er diskriminerende og i strid med loven å kreve «hormonell behandling, diagnose og operasjon som vilkår for å endre juridisk kjønn».
– Blir lettvint
Kjersti Toppe har også innvendinger mot at det legges lite vekt på behovet for betenkningstid og rådgivning, samt at man også skal kunne skifte tilbake til opprinnelig biologisk kjønn.
– Det er heller ingen krav om faglig vurdering i det forslaget, påpeker Toppe, som er helsepolitisk talsperson for Senterpartiet i Stortinget.
– Det blir så veldig enkelt, og man trenger ikke ha noen undersøkelser eller faglige tilrådinger. Da blir det sånn at hvis du ønsker det, skal du få lov. Jeg reagerer mer på at det skal være lettvint enn at man går bort fra kravet om sterilisering, sier hun.
– Absurd
Hvordan stemningen er i Stortinget på dette punktet vet hun ikke.
– Må det følge som en konsekvens av at man ikke tvinges til sterilisering eller kastrering at man får rett til assistert befruktning?
– Nei, der er jeg mer enig med mindretallet i Bioteknologirådet. Også her blir det for lettvint, mener Toppe, som er usikker på framdriften i lovbehandlingen, men viser til bioteknologimeldingen skal behandles samlet i vårsesjonen. Hvorvidt forslaget om endring av Lov om endring av juridisk kjønn kan bli kjørt som egen sak før den tid, er hun usikker på.
Les også: