– Norge må anerkjenne folkemordet

USA føyer seg inn i rekken av land som anerkjenner drapet på opptil 1.5 millioner armenerne mellom 1915 og 1923, som et folkemord.

Vedtaket ble formalisert etter at Senatet ga grønt lys for resolusjonen torsdag. Forslaget ble stemt gjennom i Representantenes hus i oktober med 405 stemmer for og 11 mot. I Senatet ble forslaget enstemmig vedtatt.

En av dem som er glad for anerkjennelsen, er styremedlem i Armensk kulturforening i Norge, Martin Davitian. Han mener Norge også bør følge etter.

– Vi venter på at flere og flere land skal gjøre det samme som USA. Her er USA et forbilde, sier han.

Armenia takker USA

Nyheten om anerkjennelsen blir også tatt godt i mot av Armenias statsminister, Nikol Pasjinian.

– På vegne av det armenske folk gir jeg uttrykk for takknemlighet overfor Kongressen, skriver han på Twitter.

Tyrkia derimot mener vedtaket setter forholdet mellom Ankara og Washington i fare. Nå truer Tyrkias president, Recep Tayyip Erdogan, med å stenge USAs flybase Incirlik, som ligger sør i Tyrkia. Der står det blant annet amerikanske atomvåpen lagret.

Over en million drepte

Fra april 1915 til 1917 ble anslagsvis 1-1.5 millioner armenere drept i det osmanske riket, under det ungtyrkiske styret.

De drepte og fordrevne armenerne var i all hovedsak kristne. Norge har ikke anerkjent massedrapene som folkemord, men det har derimot Sverige, Tyskland og 27 andre land. Italia føyet seg i april inn i rekken av land som anerkjenner folkemordet. Tyrkia fordømte Italias avgjørelse og mente det var en «forvrengning av historien».

– Norge må på banen

– Folkemordet på armenerne, Holocaust og folkemordet i Rwanda fremstilles som de tre arketypiske og uomtvistelige folkemordene i det tjuende århundre, skriver Armensk kulturforening i Norge på sine nettsider.

Styrmedlem i foreningen, Martin Davitian, mener det er Norges bånd til Tyrkia som forhindrer at Norge gjør det samme.

– Dette er et politisk spørsmål og Norge er alliert med Tyrkia gjennom NATO. Det gjør at Norge ikke tør i stå sammen med et svakere land.

Han har en klar oppfordring til norske politikere.

– Norge må komme på banen og anerkjenne dette som et folkemord.

Nansen og armenerne

– Norge har en veldig viktig rolle i denne saken, med tanke på Fritjof Nansen og de norske misjonærene som har hjulpet armenerne, sier Davitian

– Vi burde anerkjent folkemordet før Sverige og andre europeiske land.

På 1920-tallet engasjerte Fritjof Nansen seg for de armenske flyktningene, som var fordrevet fra sine hjem. For dette arbeidet fikk Nansen Nobels Fredspris i 1922.

Davitian mener Norge ikke har grunn til å være redd for konsekvensene av en slik anerkjennelse.

– Uklok avgjørelse

– Dette er en krevende sak, sier Christian Tybring-Gjedde. Han er stortingsrepresentant for Frp og sitter i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.

Han mener USAs anerkjennelse kommer på feil tidspunkt.

– Vedtaket er uklokt hvis man ser på konflikten USA, NATO og Tyrkia nå står oppe i. Det er et dårlig tidspunkt for en slik anerkjennelse.

– Sverige, Tyskland og Frankrike har anerkjent folkemordet. Burde Norge gjøre det samme?

– Dette er ikke svart-hvitt, og vi må tenke grundig gjennom dette når det har så store negative konsekvenser, sier Tybring-Gjedde.

– Jeg gjør en totalvurdering av klokskapen i et slikt vedtak. Særlig i dag hvor NATO strever med å holde Tyrkia innenfor alliansen. Jeg vil anta at et slikt vedtak vil gjøre samarbeidet og samholdet i alliansen verre.

SV er for anerkjennelse

Mens Frp er skeptiske til å følge USAs anerkjennelse, er SV åpne for at Norge bør anerkjenne drapene på armenerne som folkemord.

– Det er fint at USA anerkjenner folkemordet mot armenerne, men det er også litt rart når de ellers undergraver domstolen som håndterer dette, Den internasjonale straffedomstolen, sier stortingsrepresentant Petter Eide (SV).

– Hvorfor har ikke Norge anerkjent folkemordet?

– Det vet jeg ikke, men vi har bedt om dette i SV flere ganger. Grunnen kan være en forsiktighet fra Norges side og at alliansebygningen går foran det prinsipielle, sier han.

– Må kunne kritisere allierte

Eide mener det må være rom for at NATO-landene rettet kritikk mot hverandre, og at dette ikke nødvendigvis vil skade alliansen.

– Jeg mener NATO styrker seg ved at partene tør å kritisere hverandre for brudd på folkeretten. Vi må kunne kritisere hverandre, uansett om vi er allierte eller ikke.

Selv om Eide er uenig i Tybring-Gjeddes konklusjon om anerkjennelse av folkemordet, gir han Frp-representanten rett i at det er uheldig å anerkjenne et folkemord når det allerede er spent stemning mellom Tyrkia og NATO-landene.

– Det er en klok betraktning. Når vi tar slike avgjørelser må det gjøres på et prinsipielt grunnlag, ikke bruke det som et vikarierende motiv for å kritisere et annet land.