Norge planlegger å ta imot minst 3.500 kvoteflyktninger neste år
Kjell Ingolf Ropstad sier det har vært uaktuelt for KrF å kutte i antall kvoteflyktninger.
Fremskrittspartiet gikk inn i budsjettforhandlingene med mål om null kvoteflyktninger i 2021. Men regjeringen planlegger nå for å ta imot fra 3.500 til 4.000.
– Vi erkjenner at vi ikke fikk gjennomslag på dette, sier Fremskrittspartiets leder Siv Jensen til NTB.
– Vi skulle veldig gjerne hatt gjennomslag for å redusere antall kvoteflyktningvedtak. Det har vi ikke fått.
Kutt i antall hovedflyktninger var et hovedkrav for Frp i årets budsjettforhandlinger. Men i enigheten som nå er på plass med de tre regjeringspartiene, opprettholdes nivået på 3.000 kvoteflyktninger per år.
Samtidig er det klart at antall kvoteflyktninger i 2021 antas å bli enda høyere.
– Slik det ser ut nå, vil vi få 2.300 vedtak i år. Så vi satser på 3.500–4.000 vedtak neste år, slik at vi i snitt kan få 3.000, sier Venstre-leder Guri Melby til NTB.
Viktig sak for KrF og Venstre
Tallet bekreftes av både statsminister Erna Solberg (H) og KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad.
– Det er snittet her vi er opptatt av, sier Ropstad og legger til at det er vanlig praksis at resten av kvoten overføres til neste år hvis det kommer færre ett år.
Ifølge ham har det vært uaktuelt for KrF å kutte i antall kvoteflyktninger.
Melby sier saken også har vært viktig for Venstre.
– Vi opprettholder en veldig tydelig flyktningpolitikk som sier at Norge skal ta sin del av ansvaret for overføringsflyktninger, og vi holder et nivå på 3.000, som er blant verdens høyeste sammenlignet med folketall, påpeker hun.
Koronapandemien skaper usikkerhet
Venstre-lederen legger likevel til at pandemisituasjonen gjør at det er usikkert hvor mange kvoteflyktninger som faktisk klarer å komme seg til Norge.
Jensen tror tallet blir lavere enn anslagene i statsbudsjettet.
– Det er forskjell på vedtak og på hvor mange som faktisk kommer. Sannsynligvis kommer det færre enn det regjeringen gir inntrykk av.
Frp-lederen innrømmer likevel at partiet er misfornøyd med utfallet.
– Men vi har fått gjennomslag for varige innstramminger i asyl- og innvandringspolitikken som også betyr mye for hvor mange som kommer til landet, og hvor raskt vi kan sende folk ut av landet når forholdene i hjemlandet deres blir bedre, sier hun.