– Norge skylder Westgate-ofrene en forklaring
I en ny bok om Westgate-terrorist Hassan Dhuhulow retter forfatter Lars Akerhaug kraftig kritikk mot norske myndigheters håndtering av norsksomalieren.
Boken «En norsk terrorist» kommer ut onsdag, nesten på dagen to år etter terrorangrepet i Nairobi i Kenya som kostet 67 mennesker livet 21. september 2013.
Akerhaug skriver at den manglende årvåkenheten rundt norsksomaliske Dhuhulow viser hvordan «kunnskapsløshet kan bli dødelig».
Annonse
Dhuhulow ble i ettertid utpekt som en av terroristene ved kjøpesenteret.
Dårlig integrering av somaliere i Norge, et skolesystem som ikke ser faresignaler, og mangelfull gransking av selve hendelsen i Kenya er blant temaene som blir omtalt.
Ifølge boken skal også Dhuhulow ha omtalt faren til Mohyeldeen Mohammed, Hamad, som sin egen far.
– Det har hersket naivitet i alle ledd og en maktesløshet fra det norske samfunnet i møtet med radikal islam. Jeg mener myndighetene fortsatt skylder Westgate-ofrene en forklaring på hvordan dette kunne skje, sier Akerhaug til NTB.
Reagerte på skoletegning
Spesielt én hendelse fra Dhuhulows oppvekst har gjort inntrykk på Akerhaug.
– I niende klasse leverte han en skolestil der han plasserte seg selv i rollen som en av militsmedlemmene som drar en død amerikansk soldat gjennom gatene i Mogadishu i 1993. Likevel mente skolen at det ikke fantes grunn til bekymring, sier Akerhaug.
Han sier PST burde slått alarm etter å ha hatt den daværende 23-åringen på radaren i flere år. I boken blir sikkerhetstjenesten kalt for «feig».
Annonse
– PST møtte Dhuhulow på flyplassen da han reiste, uten å gjøre noe. I dag har varslingskulturen blitt bedre, men nå er det jo for sent. Om de ikke kunne pågripe Dhuhulow, burde de ha ropt et varsku om at de manglet lovverk å handle på, sier forfatteren, som mener kunnskapsløsheten rundt radikalisering fortsatt er et stort problem.
Mer på vakt
Seniorrådgiver Martin Bernsen i PST vil i ettertid ikke felle en dom over sikkerhetstjenestens innsats eller vurdere lærdommen av Westgate-saken. Han bekrefter derimot møtet med Dhuhulow på flyplassen.
– Man kan alltid si at ting kunne blitt gjort annerledes, men vi kan ikke bare nekte folk å reise bare fordi de skal til konfliktområder. Det jeg kan si, er at lovverket er annerledes nå og trusselbildet har utviklet seg i en mer negativt retning de siste årene. Samtidig er det umulig å spå om det ville ført til en pågripelse av Dhuhulow i dag, sier Bernsen.
– Om lag 80 personer har reist til områder som Syria og Irak fra Norge de siste to årene. Derfor har dette også fått økt oppmerksomhet fra vår side, sier Bernsen.
