Norges første professor i kristent trosforsvar
Press på gymnaset vekket Lars Dahles interesse for det som ble livsoppgaven hans.
Sist helg var Dahle sentral under Veritaskonferansen i Grimstad. Nordens største konferanse om kristent trosforsvar feiret ti år. Over 700 deltok, noe som er rekord.
Som en av initiativtakerne legger ikke Dahle skjul på at det er en stor glede.
Glad for anerkjennelse
En annen glede måtte han holde skjult fordi den da ennå ikke var behandlet i NLA Høgskolens styre.
En sakkyndig nordisk komité har tilkjent Dahle professorkompetanse i systematisk teologi med særlig vekt på apologetikk. Han er den første i Norge med professortittelen på dette grunnlaget. Heller ikke i europeisk sammenheng er det vanlig.
– Dette er et uttrykk for anerkjennelse faglig, vitenskapelig og pedagogisk. Jeg kjenner meg ydmyk både overfor mulighetene og ansvaret det gir, sier Dahle.
Internasjonale verv
Over 30 år er gått siden Lars Dahle og kona Margunn Serigstad Dahle ble ansatt ved det som da het Gimlekollen Mediesenter i Kristiansand.
Sammen har de stått sentralt i utviklingen av studiet kommunikasjon og livssyn og oppbyggingen av Damaris Norge. Denne organisasjonen jobber med forholdet mellom Bibelen og samtiden.
Han har dessuten flere internasjonale verv. I flere år har han ledet medienettverket til misjonsbevegelsen Lausanne, og han sitter i hovedstyret for den årlige lederkonferansen European Leadership Forum.
Kjenner ansvar for formidling
Veien til professorat har ikke bare gått via forskning, men også gjennom formidling både for et bredt publikum og til særlige målgrupper.
– Dette har dypest sett med mitt kall å gjøre, og med forvaltning av mine personlige gaver, men det henger også sammen med min forståelse av hva det vil si å være høgskole.
Han viser til at en høyere utdanningsinstitusjon har tre hovedoppgaver: Forskning, utdanning og formidling.
– Det er for eksempel svært meningsfullt at alt som formidles på Veritaskonferansen, blir publisert på Damaris Norge sine flater. Mange fra høgskolen bidrar på konferansen, og via Damaris når en lenger ut, fremholder han.
Krevende på skolen
Selv om navnet er norsk, er Lars Dahle oppvokst i Uppsala i Sverige.
– Det var ganske krevende å være kristen på ungdomsskolen og gymnaset, sier han.
Faren var pastor og la stor vekt på den lutherske overbevisningen om at frelsen bare er av nåde, ved tro, på Kristus alene. Det ga en god personlig ballast.
– Men så løser jo ikke det alle problemer. Jeg møtte krevende filosofiske utfordringer, særlig i gymnastiden, sier Dahle.
Påstander om at den kristne tro ikke lar seg bevise, gjorde ham urolig. I eget miljø fikk han lite hjelp til å svare på disse innvendingene.
Fikk hjelp av Schaeffer
Redningen ble at han kom i kontakt med den svenske grenen av L´Abri. Det var et apologetisk fellesskap startet av den amerikanske pastoren Francis Schaeffer, som hadde hovedbase i Sveits.
Schaeffer opplevde et kall til føre dialog om tros- og kulturspørsmål, særlig med unge mennesker- Han ville vise hva som gjør et kristent livvsyn holdbart.
– Den brede kulturanalysen og den solide begrunnelsen for hvorfor kristen tro er troverdig, gav meg en trygg forankring. I løpet av gymnastiden, leste jeg mange av Schaeffers bøker.
– Kunne du ha gitt opp hvis du ikke hadde fått denne hjelpen?
– Kanskje. Det er vanskelig å vite, men dette var avgjørende for meg.
Deler kall med kona
Asbjørn Kvalbein, som ble den første rektoren på Gimlekollen, var venn av familien. Kvalbein fortalte om planene for et nytt kristent mediesenter på Gimlekollen, som skulle bli en realitet noen år senere. I første omgang syntes han Dahle i alle fall burde ta et år på bibelskolen på Fjellhaug i Oslo.
Der fikk han inspirasjon til å arbeide videre med trosforsvar fra læreren Jens Olav Mæland. Og han møtte sin gode venn Bjørn Hinderaker, som også er en av hans nærmeste kolleger. Det samme er hans kone Margunn, som Lars også møtte på Fjellhaug, men noen år senere.
– Vi møttes på misjonsskolen, og det sa «klick», for å sitere svenskekongen. Det opplevdes veldig sterk å erfare vårt felles kall til den sekulære delen av verden, sier Lars Dahle.
For hans del hadde kallet særlig vokst fram i kontakt med den kristne studentlagsbevegelsen i England. Senere skulle Dahle ta doktorgraden sin der - om nettopp apologetikk.
Tro som gjelder hele livet
En av oppdagelsene hans har vært at sekulær tankegang ikke bare preger Vesten, men i økende grad også andre deler av verden. Det skjer ikke minst via utdanning og populærkultur.
Den utfordringen bør misjonsorganisasjoner ifølge Dahle ta på større alvor.
– Det har vært noe av mitt kall å løfte dette fram, sier han.
– Hva er egentlig poenget med apologetikk?
– Det kommer fra ordet «apologia» som betyr å forsvare seg når anklagen kommer, sier Dahle.
Men han understreker at apologetikken ikke bare går på å forsvare troen. Kristent trosforsvar holder også troen fram som sann, god og vakker, og viser relevansen for alle sider ved livet.
– Vi er kalt til å følge Jesus i alle ting. Det betyr at vi også må forholde oss til troen på Jesus tankemessig – enten dette gjelder faget, yrket, hobbyen eller engasjementet i viktige spørsmål. Dette motiverte meg i arbeidet med å etablere høgskolestudiet i journalistikk på Gimlekollen på 90-tallet.
Ikke fullt ut forståelig
Dahle ser tre dimensjoner i kristen apologetikk. For det første er det et teologisk fag. For det andre er det et praktisk håndverk. For det tredje er det et viktig misjonsperspektiv.
I alt han er engasjert i, ser han en oppgave i å se disse tre dimensjonene i sammenheng.
– Jeg er opptatt av at vi må bygge en apologetisk kultur, sier han.
Det må gis rom for spørsmål, undring og utforsking i møtet mellom den kristne troen og de mange livssynsalternativene. Dette er viktig både for barn, unge og voksne, understreker Dahle.
– Den kristne tro kan ikke forstås fullt ut. Da ville jo vi vært Gud. For å sitere Schaeffer: Bibelen gir oss ikke uttømmende kunnskap, men tilstrekkelig kunnskap, sier han.
Guds respekt
– Hvorfor skal det være nødvendig å arbeide med kristent trosforsvar? Kunne ikke Gud gitt oss helt selvsagte grunner til å tro på ham?
– Nei, for da ville Gud tvinge oss til å tro på seg. Han respekterer vår frihet til å velge.
Derfor gir ikke Gud oss innlysende grunner, men troverdige grunner, sier Dahle. Korset og den tomme graven står her i en særstilling.
– Dette er historisk troverdig og kaster på en helt unik måte lys over hvem Jesus er, og hvem Gud er. Her ligger også nøkkelen til å oppdage at det er hos Gud vi hører hjemme, det er i hans kjærlighet vi finner oss selv.
Ser en lederoppgave
Som professor ser Dahle en oppgave i å gjøre enda mer for å styrke bevisstheten om, og arbeidet med, kristent trosforsvar i Norge.
– Det er vanlig å se professorrollen som en faglig lederrolle. Jeg er nok ikke ferdig med å tenke over hva dette vil bety for min del, men jeg har i alle fall begynt litt på denne refleksjonen, sier han og smiler.