Norges Kristne Råd kritiserer Klepp-vedtak: – Skuffet over kommunen

– Jeg tenker at det kan være grunnlag for å bestride vedtaket rettslig, sier Erhard Hermansen til Dagen.

Generalsekretæren i Norges Kristne Råd (NKR) reagerer på de nye retningslinjene for kulturstøtte som ble vedtatt i Klepp kommunes mandag kveld.

De slår fast at aktivitetene som mottar kulturstøtte må regne alle medlemmer som valgbare til lederverv «uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet».

Skuffet over kommunen

NKR hadde på forhånd sendt et brev til kommunen og advart mot å fatte vedtaket.

– Det overasket meg at kommunestyret ikke ser at vedtaket de har gjort i kveld kan kollidere med religionsfriheten, sier Hermansen.

Han er også skuffet over at kommunen ikke ville sende ut et signal om at den støtter tilbudet som de kristne aktørene driver.

Særlig fordi flere representanter trakk fram i debatten at de gjør et viktig arbeid.

– Dette vil gå ut over det veldig gode og viktige arbeidet som gjøres blant barn og unge.

Vil bistå i eventuell rettssak

Hermansen sier NKR er i dialog med menighetene på Klepp, og at det er opp til dem hvordan de vil håndtere saken videre.

– Hvis menigheter på Klepp vil prøve vedtaket i domstolene vil NKR kunne bistå menighetene, sier han og legger til:

– Dette vedtaket gjør at medlemmer i virksomheter som er drevet av religiøse organisasjoner vil komme dårligere ut og få svakere rammebetingelser på grunn av sin religiøse overbevisning.

– Sitter enormt langt inne

Fokus Hverdagsmenighet holder til på Kleppe bedehuset, der ungdomsforeningen UF mister over 50.000 i kulturstøtte i 2022.

Pastor Aslak Tveita er ikke lysten på å gå til rettssak mot kommunen.

– Det sitter enormt langt inne for oss å gjøre det. Enormt langt inne, sier Tveita.

Dagen møter ham på bedehuset der han har fulgt kommunestyremøtet, da det var lukket for publikum og presse.

– Hermansen sier det er dere som eventuelt må gå til sak?

– Da må det være for de større linjene og ikke bare vårt eget barne- og ungdomsarbeid. Vi skal finne en vei videre.

– Blindsonene blir større og større

Tveita mener det er betenkelig at vedtaket blir fattet på Lucia-dagen.

– Dagen i dag handler om forfølgelse for tro og overbevisning. Vi er ikke der i Norge i dag, men det slår meg at flere og flere ser på tro som en mening – og bare det.

Han mener vedtaket viser at det er en tros- og ytringskrise i Norge.

– Jeg tenker at i iveren etter å stå opp for noen, legger man opp til ensretting fremfor mangfold. Det virker som blindsonen blir større og større.

Debatten har vekket givergleden

Tveita håper at Klepp-samfunnet nå kan legge saken bak seg.

– Nå ønsker vi å «gå tilbake til plogen» og fortsette arbeidet vi er satt til å gjøre.

Vedtaket vil heller ikke få konsekvenser for ungdomsforeningen, forsikrer pastoren.

– Det blir egentlig ingen forskjell. Dette er et mislykket påvirkningforslag fra kommunen.

– Dere må vel dekke inn tapet?

– Slike vedtak vekker en større giverglede, så vi har allerede fått lovnader om å dekke inn tapet mange ganger, sier Tveita og konkluderer:

– UF går ingen mørk tid i møte.

Kanskje slutten på en lang kamp

Vedtaket setter punktum for en lang debatt. I et helt år har frikirken og bedehusene kjempet mot lokalpolitikernes forslag.

Tidligere i desember har både kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) og tros- og livssynsminister Kjersti Toppe (Sp) uttalt seg om saken.

– Jeg ønsker naturligvis velkommen alle tiltak for å forhindre ekskludering og annen forskjellsbehandling på grunn av forhold som kjønn, seksuell orientering og etnisitet, uttalte Trettebergstuen til Jærbladet.

Toppe har derimot ikke hyllet vedtaket.

– Det er viktig at tros- og livssynsfriheten er reell og at det ikke skjer diskriminering på bakgrunn av religion, sa Toppe til Dagen.