Norges mest kjente salmekomponist ber menigheten reise seg: – Å synge sittende er som å pumpe luft i et punktert dekk
Sangen blir mye bedre når man står, sier Trond Kverno. En annen ekspert på kirkemusikk er bare delvis enig.
Når skal man reise seg og når skal man bli sittende under en gudstjeneste? Praksisen er ulik fra kirkesamfunn til kirkesamfunn.
I katolske, ortodokse, anglikanske og karismatiske menigheter er det mindre sitting enn i de nordiske folkekirkene.
Går man tilbake til middelalderen, fantes det ikke benker i kirkene. Det var en selvfølge å stå under hele messen.
Klar tale fra Kverno
I Danmark brygger det nå opp til debatt om hvordan kirkebenkene skal brukes under en gudstjeneste.
I Norge fyrer landets mest kjente salmekomponist opp med full støtte til de som oppfordrer til nytenkning.
Trond Kverno mener stående og sittende salmesang ikke kan sammenlignes. Og han er krystallklar på hva han foretrekker:
– Å synge sittende er som å pumpe luft i et punktert dekk, mener han.
I Danmark er prest og organist Georg Klinting på Fyn en av de som vil snu opp ned på sitte- og stå-skikken i Folkekirkens gudstjenester. I dag sitter folk under sangen og reiser seg under andre liturgiske ledd som tekstlesning.
– Jeg synger selv i kor, og man synger bedre stående. Med lange salmer kan det kanskje bli en utfordring å stå opp til alle, men jeg finner det mer logisk at menigheten står når den synger salmer enn når den lytter til tekstlesninger, sier Klinting til Kristeligt Dagblad.
Han mener det skaper mye uro når folk skal reise og sette seg ved tekstlesningene. Organisten mener folk får mer ut av tekstene hvis de blir sittende under disse delene av gudstjenesten. Han får støtte av flere kollegaer.
Sitter under de fleste salmene
Dagens liturgi i Den norske kirke stammer fra gudstjenestereformen i 2011. Reformen åpnet for større lokal variasjon enn tidligere både når det gjelder form og innhold.
I dag er det vanlig at menigheten sitter under de fleste salmene, gjerne med unntak av første og siste sang.
Som komponist har Trond Kverno (77) gitt et solid bidrag til norsk salmesang. Nestoren i norsk kirkemusikk er ikke vanskelig å be når vi spør om hans synspunkt på danske kollegaers utspill i Kristeligt Dagblad.
– Det er et ordtak som sier at det skal en god ræv til å gå på gudstjenester i Den norske kirke.
Han minner om at liturgi betyr folkets handling – ikke lytting til en forelesning.
– For sangens vedkommende øker toneomfanget med en ters oppover hvis man står og synger, framholder han.
Stig Wernø Holter er professor emeritus ved Griegakademiet – Institutt for kirkemusikk på Universitetet i Bergen.
Overfor Dagen forklarer han den norske tradisjonen med å stå under tekstlesninger og sitte under salmene. Skikken bunner i et ønske om å vise respekt for Guds ord. Det er det viktigste.
I dag sitter man under de to første av tre lesninger og står bare under lesningen av selve prekenteksten.
– Ikke enten-eller
Wernø Holter mener det ikke er et enten-eller når det kommer til stående eller sittende salmesang.
– Det finnes salmer som er for lange til at det kjennes naturlig å stå hele tiden. Bønnesalmer og reflekterende tekster innbyr i mindre grad til å stå opp, mener han.
Han har sans for skikken med å synge stående under første og siste salme. Kirkemusikkeksperten mener det er vanskelig å sammenligne ulike tradisjoner:
Anglikanerne står riktig nok under alle salmene men de har gjerne færre salmer i en gudstjeneste og liten tradisjon med utarbeidede forspill slik som i tysk-nordisk tradisjon.
Det finnes salmer som er for lange til at det kjennes naturlig å stå hele tiden.
Stig Wernø Holter
– Selvsagt synger man bedre når man står, men man kan også synge bra når man sitter rett i ryggen og med begge beina plantet i gulvet, sier Wernø Holter.
Han er ingen stor tilhenger av skjermbruk i kirken, men sier det fører til at man løfter hodet og synger friere.
– Det kan selvfølgelig oppnås ved å holde salmeboka høyt nok, påpeker han.
Edgeir Gunvordal er en av hovedmennene bak nyskapningen Logoskirken, en videreføring av virksomheten på Nesttun bedehus i Bergen. Dagen har tidligere fortalt om «bedehuset som ikke ville dø».
Et av vilkårene for «restarten» var at man tok i bruk moderne lovsang i tillegg til tradisjonelle sanger og salmer.
– Sammen med Gud
Når Dagen spør om hans syn på stående eller sittende sang, svarer han slik:
– Min personlige mening er at det ikke handler om å stå eller sitte. Det handler om å være sammen med Gud i sangen. Det er revnende likegyldig hvilken posisjon kroppen din er i så lenge du har kontakt med Gud.
– Men står eller sitter dere når dere synger?
– 30 prosent står, 70 prosent sitter. Men på barnesangene blir alle kommandert til å stå, svarer Gunvordal.