Norges mest kontroversielle tegner med ny satireavis: «Thomas Hebdo»
Med åpenbar referanse til det franske satiremagasinet som ble utsatt for et grusomt terrorangrep for to år siden, har den omstridte satiretegneren Thomas Knarvik gitt ut satireavisen «Thomas Hebdo». Islamkritikk er en rød tråd.
Han fremstiller samfunnsdebattanter som apekatter. Selv hevder han at det dreier seg omkamp for ytringsfrihet. Dagen møtte Thomas Knarvik.
I norsk offentlighet er satiretegneren for et bredt publikum mest kjent for å tegne samfunnskommentatorer i nedverdigende og seksualiserte situasjoner. Selv hevder han at han aldri krysser grensen til det private.
Seksualiserte situasjoner i tegninger har en «binær», altså dobbeltsidig, effekt, forklarer Knarvik.
Blant personene han har tegnet i seksuelle situasjoner er Klassekampen–redaktør Bjørgulv Braanen og komikeren Harald Eia.
– Den seksuelle situasjonen slår tilbake på meg som tegner og med det slår den hardere mot den som blir tegnet. Leseren forblir i vakuumet mellom sant og usant. Det blir vanskeligere for tilskueren bare å smile eller rynke på nesen siden den emosjonelle lesningen stikker dypere.
Han forklarer at det er vår iboende forfengelighet som gjør reaksjonene så sterke.
– Derfor blir også så mange sinte. De som blir tegnet er mer forsvarsløse og mer emosjonelt delaktig uten nødvendigvis å ville det.
Nå er den omstridte satiretegneren Thomas Knarvik ute med en ny satireavis som er i salg i Narvesen denne uken. «Thomas Hebdo», heter den, med åpenbar referanse til det franske satiremagasinet som ble utsatt for et grusomt terrorangrep 7. januar 2015, da 12 ble drept og 11 skadet.
Islamkritikk
Det nye magasinet er en blanding av til dels obskøne tegninger, satiriske tekster og mer normale, kritiske debattinnlegg. Islamkritikk er en rød tråd.
– Det er ikke vanskelig å se hvor problemet for ytringsfriheten ligger. Det er islam. Det er ingen andre som dreper når de føler seg krenket. En religion så narsissistisk sårbar som islam er en farlig kombinasjon tro og forfengelighet. Dette i møte med vestlig berøringsangst reduserer ytringsklimaet, og slike som meg blir født.
Motstanderne hans kaller ham rasist. Selv hevder han slikt stempel er banalt.
– Om det å bedrive religionskritikk i 2016 er symptomatisk med rasisme har vi et sykt og historieløst samfunn. Jeg kan kun godta dette om de som stempler mener Monty Python var rasistiske for sin religionskritikk, for dette slår kun tilbake på banalitetene i anklagen.
Startet med Selbekk
Noen vil kanskje tro at Knarvik først og fremst er en kranglefant som liker å provosere. Mannen er til daglig er billedkunstner, har vært opptatt av islam og ytringsfrihet over lengre tid.
– Engasjementet startet etter det som skjedde med Vebjørn Selbekk. Da begynte jeg å rette tegningene mot det jeg oppfattet som klare skjevheter og desinformasjon i samfunnet. Hvordan kunne vi anerkjenne drap og brenning av ambassader for noen krenkede sjeler? Kritikken mot islam var minimal og preget av berøringsangst, og Støre la seg på kne for å unnskylde at vi publiserte Muhammad-karikaturer.
– Naturlig nok er jeg religionskritisk, men jeg respekterer i aller høysete grad individets forhold til sin tro, med mindre denne er fascistoid og bryter med menneskerettighetene. Det overrasker meg at ikke alle deler denne oppfatningen.
Lærte om islam
Knarvik satt et halvt år og så på propagandavideoer fra Islamsk Stat (IS) mens han leste i Koranen og hadith, beretningene om profeten Muhammads liv.
– Jeg lærte om politisk islam på samme måte som en jihadist som aldri før har lest i Koranen, men som har lyst til å bli radikalisert. Måtte vite hva vi står ovenfor.
– Er det ikke en fare for at du bare har sett etter det verste i islam?
– Nei, men problemet er at dette er en normativ, ikke en deskriptiv, religion. Altså, med det mener jeg at andre religioner, som kristendommen, har blitt privatisert. Og en kristen er klar over at de hellige tekstene ikke er skrevet i realtid, så da får du personlige tolkninger. Koranen derimot er uforanderlig, skrevet i en tid hvor Muhammed gjennom vold skulle erobre til seg mer makt. Den er realtids-produsert og et direkte insitament til motstand mot enhver kritikk. Dette budskapet uforandret er selvsagt uforenelig med vår tids tenkning.
– Har du funnet noe du faktisk liker med islam?
– Skriftspråket, poesien. Billedrik og svulstig. Litt barokk. Og ikke minst mosaikken. De fraktale geometriske mønstrene. Dette avansementet er en underkommunisert kompensasjon for et avbildeforbud. Som kunstner er jeg opptatt av billedsemiotikk. Siden arabisk leses fra høyre mot venstre, har dette en veldig stor psykologisk påvirkning på vår daglige visuelle kommunikasjonsform.
– Men du fremstiller islam negativt?
– Ja, klart det. Satire skal påpeke problemer. Jeg får jo mye kritikk for stort sett bare å legge meg ut med venstresiden. Jeg kunne jo ha karikert Per Sandberg, men det er unødvendig å toppe eller peke, når han sitter med en t-skjorte hvor det er motiv av et anker med påfølgende tekst «Good journey», mens folk drukner i Middelhavet. Det er smør på flesk å påpeke hva alle kan se.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));