Norsk biskop har mye å takke Lausanne-bevegelsen for

Siden den første Lausanne-kongressen i 1974 har biskoper deltatt på kongressene.

Erling Utnem, Håkon E. Andersen og Bjørn Bue er noen av dem som i sin tid var sentrale i den norske grenen av Lausanne.

Denne uken deltar Reinertsen, som er biskop i Agder, under den fjerde Lausanne-kongressen. Den foregår i Seoul i Sør-Korea.

– Jeg er veldig takknemlig for at jeg ble invitert, sier han i en episode av Dagen-podkasten Tore og Tarjei.

Den kommer med nye episoder hver dag under kongressen.

Boost for misjon

Som ung på 1960- og 1970-tallet var Reinertsen engasjert i den kristne lagsbevegelsen.

– Jeg kom i kontakt med Lausanne via Laget, sier biskopen.

Da han var forlagssjef i Credo, ga han ut bøker til flere sentrale internasjonale skikkelser i Lausanne-bevegelsen, ikke minst engelske John Stott (1921-2011). Den engelske presten og bibellæreren var en av de mest sentrale lederne i bevegelsen gjennom flere tiår.

Verdens mest kjente pastor mener to problemer hindrer kristent samarbeid

Disse impulsene fikk betydning både for Reinertsen og hans jevnaldrende.

– Boosten for misjon som kom etter 1974, påvirket mye av lavkirkeligheten i Norge, sier Reinertsen.

Europeere i mindretall

– Hvilke verdier er sentrale i Lausanne-bevegelsen, slik du ser det?

– Det er en tydelig fokusering på at vi må nå ut med evangeliet til alle, og tilliten til at vi henter dette i en bok som har formet den kristne tro i to tusen år, nemlig Bibelen.

Reinertsen synes det har gjort sterkt inntrykk å møte 5.000 kristne ledere fra hele verden.

– Europeere er i mindretall, konstaterer han.

Han synes det har vært mye fin sang og gode taler.

– På tross av at vi mener forskjellig, og det er bra for det gjør verden rikere, så enes vi om et felles mål.

Ser tegn til håp

Sammen med rundt tusen andre av deltakerne har Reinertsen fulgt en seminarrekke som handler om å nå neste generasjon. Han registrerer at det er en utfordring som mange opplever, slett ikke bare i Norge.

Religiøs tilhørighet: Kristen. Risikonivå: Livsfare

Samtidig hører han også at flere ser tegn til håp blant unge, blant annet i interesse for Bibelen og fellesskap. Det kjenner han igjen fra eget virke, selv om det ikke er synlig på statistikkene.

– Det gjelder å glede seg over de små tingene, sier han.

Samtidig understreker han at det er avgjørende å ta inn over seg at den kristne kirke står overfor store utfordringer.

– Hver barnevogn og gråt i en kirke er bare en velsignelse.

Forent av «Kyrie eleison»

Med strammere økonomiske rammer mener han det også blir viktig å engasjere frivillige mer og å arbeide mer for kristen enhet.

Som prest har han hatt en god del kontakt med andre kristne på tvers av kulturer og konfesjoner. Da har han erfart at noe så enkelt som bønneropet «Kyrie eleison», Herre forbarm deg, kan forene. Det kan skje selv om man ellers ikke forstår hverandres språk.

Lausanne-ledelsen beklager overfor jødiske deltakere

Samtidig erfarer han lokalt at kristne finner sammen.

– Jeg opplever at det er mye godt samarbeid. I Kristiansand, der jeg er, opplever jeg at kristne kirkesamfunn arbeider godt sammen, sier han.

Ut fra Jesu bønn om at de troende må være ett for at verden skal tro, synes han dette er viktig.

Lokalt potensial

På tross av store interne variasjoner, er Lausanne-bevegelsen som helhet regnet som teologisk konservativ.

– Hvilket potensial ser du for samarbeid med Den norske kirke framover?

Jeg tror det er mulig å samarbeide lokalt mange steder. Nasjonalt har jeg god kontakt med mange kirkesamfunn, både katolikker, ortodokse og pinsevenner. Men det er klart at noen steder er det forskjeller.

Samtidig erkjenner han at det noen steder vil være forskjeller.

– Det vil det være i en folkekirke, men det har det alltid vært. Men lokalt tror jeg man kan få til mye.