Norsk forsker: Svensk covidstrategi var bedre
De rundt 2.000 nordmennene som ble reddet, var stort sett over 80 år, med allerede sviktende helse.
Nedstengingen i Norge under pandemien reddet rundt 2.000 liv, ifølge utregninger i en ny studie. Men prisen ble for høy, ifølge seniorforsker Per-Henrik Zahl.
Norske og svenske forskere har nylig publisert en artikkel som belyser hvilke konsekvenser det fikk at landene valgte så ulike koronastrategier. Forskningen er publisert i Journal of Infection and Public Health og ble først omtalt av Aftenposten.
Annonse
Norge valgte en strategi med svært strenge tiltak, mens Sverige hadde de minst strenge, begrunnet med at befolkningen i Sverige ville oppnå flokkimmunitet.
– Jeg hadde ikke en mening om hva som var best da, men når man regner på det i ettertid, og ser på konsekvensene, vil jeg si at Sverige kom godt ut av det, sier seniorforsker Per-Henrik Zahl ved Folkehelseinstituttet (FHI) til NTB.
Dyre leveår
Konklusjonen til forskerne er at 2025 liv ble spart under norsk strategi, men det kostet samfunnet 12 millioner euro – 133 millioner kroner – per liv spart. De som ble reddet, var stort sett over 80 år, med sviktende helse og andre helseutfordringer, og fikk kanskje ett-to år lengre levetid på grunn av norsk strategi.
– Kostnaden for de livene som ble reddet under pandemien, er altså rundt 100 ganger høyere enn det staten ellers er villig til å betale for behandling av dødelige sykdommer hos mennesker i arbeidsfør alder, sier Per-Henrik Zahl til Svenska Dagbladet.
Studien er gjennomført av FHI og svenske Statistiska centralbyrån og sammenligner dødstallene i Sverige og Norge mellom 2020 og 2022.
Foretrekker Sverige
Som følge av ulike strategier hadde Sverige høye dødstall våren 2020 og mellom desember 2020 og januar 2021.
Annonse
Zahl sier han likevel foretrekker denne strategien, framfor Norges. I Norge gikk dødstallene uansett opp da samfunnet lempet på tiltak og restriksjoner.
– Vi må heller ikke glemme at dette handler om mye mer enn kroner og øre. I Norge var det først og fremst barn og unge som ble rammet da de ikke fikk gå i barnehager, til skoler og fritidstilbud. Det påvirket både den psykiske helsen og innlæringen.
