Norsk-israelsk action uten dybde

Javisst er det gledelig at også et norsk produksjonsselskap nå hiver seg på bølgen med spenningsdrama med bakgrunn i Midtøstenkonflikten.

Suksessen til israelske serier som «Fauda», «Valley of tears», «Tehran», «Prisoners of war» (den amerikanske suksessen «Homeland» var basert på denne), «Hostages»­ og «Our boys» har åpenbart ­inspirert også de norske serieskaperne i Monster.

Og hva er da bedre enn å jobbe med et israelsk produksjonsselskap, i dette tilfellet det Tel Aviv-baserte Drama Team? Slik håper nordmennene kanskje at noe av den israelske suksessen kan smitte over på dem.

Manuset til thrillerdramaet har Kyrre Holm Johannessen skrevet sammen med israelske Ronit Weiss-Berkowitz. Også regien er delt mellom norske Stian Kristiansen og Uri Barbash fra Israel.

Dermed har altså «Bortført» blitt noe så unikt som et fullskala norsk-israelsk seriesamarbeid.

Sterkt plott

Og det er virkelig ingen ting i veien med plottet. Den 24 år gamle norske studenten Pia drar på tur til Israel uten at foreldrene hennes vet om det. Der blir hun kjent med to jevnaldrende jøder. Sammen krysser de grensen inn til Egypt ved Eilat for å feste og ha det moro, slik mange unge israelere gjør.

Men oppholdet på den andre siden blir alt annet enn gøy. Under en kjøretur blir de tre kidnappet av terrorister fra IS. Disse krever å få løslatt tolv fanger fra fengsel i Israel og én fra Norge. Hvis ikke vil gislene bli henrettet på klassisk IS-vis.

Det viser seg snart at moren til Pia hadde en viktig rolle under Oslo-forhandlingene mellom israelere og palestinere for over 25 år siden.

Og mens både norske og israelske myndigheter er avvisende til å forhandle med terrorister, så starter mammaen, spilt av Anneke von der Lippe, sitt eget personlige skytteldiplomati. Hun reiser til Israel og Gaza for å selv ­prøve å få datteren frigitt.

Uklart farskap

Hjemme i Norge presses Pias pappa av ekstreme norske muslimer med bånd til gisseltagerne. Men er han nå egentlig faren til den kidnappede jenta? En utroskapsaffære under Oslo-forhandlingene på 90-tallet viser seg å få konsekvenser et kvart århundre senere.

Kan det faktisk hende at Pia ikke er datter av morens ektemann, men av en sentral israelsk politiker som nå står midt oppe i den praktiske håndteringen av gisselkrisen? Og var det fordi hun hadde skjønt sitt egentlige opphav at Pia så plutselig og overraskende reiste til Israel?

Serieskaperne lykkes godt med å skape en klassisk og genuin Midtøsten-stemning. Episodene er spilt inn i Tel Aviv, Jerusalem, Dødehavet og Eilat ved siden av Oslo og Eidsvoll.

Det hjelper også godt på at dialogen er på hebraisk og arabisk i tillegg til norsk og engelsk. Og sannelig dukker også flere skuespillere kjent fra andre israelske serier, blant annet Fauda, opp i serien.

Skuffer

Med slike forutsetninger er «Bortført» en serie som man i utgangspunktet ønsker alt godt. Jeg satte meg ned for å se den med et håp om at dette skulle være en krakende god serie som kanskje kunne være starten på et langvarig norsk-israelsk dramasamarbeid.

Men det går dessverre ikke så lang tid før man blir skuffet. I hvert fall ble denne anmelderen det.

For det hjelper jo ikke hvor spennende plottet er eller hvor autentisk Midtøsten-feeling serien skaper. Det avgjørende punktet er uansett skuespillerprestasjonene. Stoler vi på det som presenteres for oss på skjermen?

Det er her «Bortført» faller igjennom. Vi tror ikke helt på skuespillerne. Det gjelder mest de norske, og Pias mor og far i særdeleshet.

Hvor sannsynlig er det at en mamma i en sånn situasjon kan farte rundt i Midtøsten som en slags superforhandler tilsynelatende ganske upåvirket av det som har skjedd med datteren?

Mangler dybde

Ditt eget barn kan altså når som helst få strupen skåret over av IS-krigere mens det hele filmes og legges ut på nettet. Det er en helt ekstrem situasjon.

Men skildringen av sorgen, redselen og den voldsomme påkjenningen, er nærmest fraværende i «Bortført». Ja, jeg vet det er fiksjon, men det får da være grenser.

Dermed blir karakterene frarøvet den menneskelige dybden som kunne ha gjort dette til en kvalitetsserie. Vi får rett og slett ikke sjansen til virkelig å bli kjent med det som i utgangspunktet virker som et høyinteressant persongalleri. For her er action tydeligvis prioritert foran personskildringer.

Virkelig gode spenningsserier klarer å kombinere disse to. Det gjør ikke «Bortført». Dessverre.

– Gullalder for israelske tv-serier