FORLATER LANDET: Jødiske Ayelet (30) mener Norge ikke tar vare på sin jødiske minoritet.

Norsk-jødiske Ayelet (30) flykter: – Det har rablet for Norge

Ayelet Azoury (30) har bodd i Norge nesten hele livet. Om få uker flytter hun og familien ut av landet.

Publisert Sist oppdatert

– Det skjedde noe med stemningen i Norge etter terrorangrepet mot Israel 7. oktober 2023.

Ayelet Azoury (30) legger det lange mørke håret bak øret og ser seg diskré over skulderen.

Dagen møter den norske jøden på en folksom kafé utenfor Moss i Østfold.

På bordene rundt sitter pensjonister og barselgrupper og småprater mens de nyter bakervarer. Antallet kafégjester gjenspeiles i lydnivået.

Men i stedet for å snakke høyere, demper 30-åringen stemmen.

– Jeg har alltid opplevd antisemittisme til en viss grad, men nå er det annerledes. Jeg har fått så mye hets at nå sliter jeg med å føle meg trygg noe sted.

Etter flere runder med mannen og datteren på ni år har familien bestemt seg for å pakke sammen livet i Østfold og flytte til Israel.

Flytter ut av Norge

Leieavtalen på boligen deres er sagt opp. Det er også jobb og skoleplass.

– Datteren min føler seg ikke trygg på skolen i Norge lenger. Det er hovedårsaken til at vi flytter, sier hun.

Den lille familien på tre vil heller bo i et land i krig, enn i Norge.

Azoury er født av en norsk mor og en jødisk far, og hun er oppvokst i Norge.

Hun har også bodd to år av sitt liv i Israel, der hun møtte mannen sin, som også er israeler.

Deres felles datter ble født i Jerusalem for ni år siden, men de siste seks årene har familien bodd i Norge.

Ayelet: – Fra sympati til verbale angrep

7. oktober 2023 satte Hamas i gang sitt mest omfattende angrep på Israel noensinne. Tidlig på morgenen ble det avfyrt flere tusen raketter fra Gaza mot Israel, samtidig som Hamas-milits tok seg forbi grensegjerdet og angrep mål inne i Israel.

Azoury fortviler over det hun mener er mangel på sympati for det israelske folket blant den norske befolkningen.

– Vi følte oss så alene. Fokuset ble så raskt byttet fra sympati for israelerne til å bli kritikk og verbale angrep på den jødiske minoriteten i diasporaen, sier 30-åringen.

MOTDEMONSTRASJON: Pro-palestinske aktivister ropte slagord mot den proisraelske gruppen som markerte at det var gått 100 dager siden terrorangrepet mot Israel 7. oktober 2023. Markeringen fant sted på Eidsvolls plass i Oslo.

Noe av det verste, mener hun, er angrepene på de jødiske kibbutzene nær Gazastripen.

– Hamas angrep blant annet jødiske fredsaktivister. De som bodde i disse kibbutzene ønsket å hjelpe araberne med å bygge seg opp.

– Vårt 11. september

Få dager etter angrepet var Israel i gang med en massiv invasjon av Gazastripen. Aksjonen, som fremdeles pågår nå nesten ti måneder senere, har som mål å utslette Hamas, ifølge Israels statsminister Benjamin Netanyahu.

– Før de jødiske kroppene var kalde så var verdenssamfunnets fokus på å vise barmhjertighet for palestinerne. Det føles voldsomt urettferdig. Det var vi som ble angrepet midt på natten. Det var vårt 11. september, sier Azoury.

Økning i jødehat etter 7. oktober

En spørreundersøkelse utført av NRK i november i fjor viser at 69 prosent av norske jøder har hatt ubehagelige opplevelser knyttet til sin jødiske identitet etter 7. oktober.

32 prosent av disse svarer at det dreier seg trakassering eller hatefulle ytringer direkte rettet mot seg.

En av de NRK har snakket med har fått meldinger som «dere syke djeveldyrkere» og «hele verden er mot dere».

BLODIG DEMONSTRASJON: Aksjonsgruppa for Palestina demonstrerte ved den israelske ambassaden i Oslo i februar i år.

I den samme undersøkelsen svarte hele 96,9 prosent av norske jøder at de tror dekningen i norske medier i stor grad bidrar til å gjøre livet vanskeligere for jøder i Norge.

Støre om Israel: – Lager handlingsplaner mot jødehat

I et intervju med Vårt Land i april sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) følgende om sitt forhold til Israel:

– Jeg har vært engasjert i arbeidet mot antisemittisme i ungdomstid, studietid, voksentid og jeg leder en regjering som lager handlingsplaner mot jødehat.

Han sa også til avisen:

– Jeg er en venn av Israel når jeg uttrykker min dype fortvilelse over lidelsene på Gaza og sier fra til Israel om det.

Likevel er det flere jøder som har uttrykt sterk misnøye med hvordan norske myndigheter ivaretar deres sikkerhet.

Anerkjente Palestina: – Usmakelig timing

Norges anerkjennelse av Palestina som en egen stat i mai 2024 ble enda en dråpe i Azourys allerede overfylt beger.

– Det at Norge anerkjente Palestina gjorde det veldig tydelig for oss hvilken side Norge er på.

– Hvor var du da du så den nyheten?

– Jeg var hjemme. Jeg husker at jeg så overskriften «Hamas takker Norge» på VG. Det var over grensa.

– Hva tenkte du da?

– At det har rablet for Norge.

BESØKTE ISRAEL: Den lille familien var en tur i Israel i desember. – Mens vi var der følte vi oss veldig trygge. Det høres kanskje rart ut, for det er jo et land i krig, men vi følte oss mindre utsatt i Israel enn i Norge.

– Det var som en dolk i ryggen på alle jøder i Norge. For meg oppleves den anerkjennelsen nesten som en rettferdiggjørelse av Hamas sitt angrep på jøder 7. oktober. Nesten som en belønning. Det var en usmakelig timing, mener hun.

Samlet inn 280.000 kroner

For å få hjelp med flytteprosessen startet familien en pengeinnsamling gjennom innsamlingstjenesten Spleis. I spleisen skriver hun rett ut at innsamlingen er til å starte et nytt liv i Israel fordi Norge verken er trygt for israelere eller jøder.

– Det er dyrt å bo i Israel mens landet er i krig, forklarer hun.

Hun forteller at det var en venn av henne som rådet henne til å starte innsamlingen.

I skrivende stund har familien Azoury mottatt over 280.300 kroner.

– Jeg blir rørt når jeg snakker om det. Det har eksplodert. Det finnes fortsatt nordmenn som elsker jøder, sier hun og blir blank i øynene.

Hetset på Spleis

Innsamlingen har imidlertid møtt mye motstand.

I en pro-palestinsk gruppe på Facebook ble de mange tusen medlemmene oppfordret til å klage inn innsamlingen og få den stoppet.

Spleis mottok over hundre henvendelser og klager på innsamlingsaksjonen til den jødiske familien.

I et intervju med Dagen tidligere i år opplyste Spleis at de satt innsamlingen på pause mens de gjennomgikk rapporteringene.

– Det er imidlertid ingenting som bryter med verken våre vilkår eller norsk lov, og vi valgte derfor å sette den i gang igjen, sa Tone Mesna, kommunikasjonssjef i Spleis, til Dagen.

Deretter ble spleisen åpnet igjen.

Adressen ble spredt på nett

Azoury forteller at hetsen mot henne økte etter at hun startet Spleis-innsamlingen.

– Spleisen ble spredt i en pro-palestinsk gruppe i sosiale medier. Mange der inne brukte veldig sterke ord om meg og min familie, og det var veldig ubehagelig. Det verste var når noen fant adressen vår og spredde den der inne.

HEBRAISK: Azoury og ektemannen har lært datteren på ni år hebraisk. Hjemme har de alltid snakket begge språkene. Men alle tre vegrer seg for å snakke hebraisk på gata i Norge.

– Hvordan vet du at den har blitt det?

– Noen venner av meg følger med i de gruppene fra innsiden, og de fortalte meg om det.

– Har dere gått til politiet?

– Nei, vi opplever ikke at vi blir tatt på alvor, sier hun.

Ingen har så langt oppsøkt familiens hjem. Men det vil hun uansett ikke vente på.

Familien på tre har de siste månedene bodd i huset til en annen familie et stykke fra familiens bolig i Sarpsborg mens de har forberedt seg på å forlate Norge.

– En mørkere antisemittisme

Azoury forteller om hennes besteforeldre som flyktet fra Irak for mange tiår siden.

– Det vi ser i Norge nå er den samme typen antisemittisme som mine forfedre flyktet fra i Midtøsten.

– Kan du utdype?

– «Norsk» antisemittisme handler om at jøder er gjerrige og at vi har store neser og den type ting, sier hun.

Men nå har antisemittismen tatt en mørkere vending, mener hun.

– Den verste antisemittismen er den antisemittismen som har sitt opphav fra Midtøsten. Det er tanken om at jøder en grunnleggende onde og grusomme mennesker. At vi er barbariske barnemordere og at vi ikke burde eksistere. Det ser jeg mer av i Norge nå enn tidligere, sier hun.

– Mener du det er verre i Norge enn i andre land?

– Jeg tør hevde det. Jeg føler at jeg hele tiden må anstrenge meg fordi jeg har jødisk bakgrunn. Jeg må være på vakt hele tiden og klar for en diskusjon. Det er slitsomt.

– Rammer andre jøder også

– Hva sier andre norske jøder du snakker med?

– De forteller om lignende og til og med verre erfaringer.

Ifølge Azoury skal en av hennes jødiske venner ha opplevd at en gjeng ungdommer i Oslo skal ha forsøkt å skremme barnet deres etter at de fant ut at vedkommende har en søster som er i militæret i Israel.

– Noen andre har fått brev i posten hvor det står «Vi vet at du er jøde». Jeg har jødiske venner som forteller at læreren til barnet deres har sagt i klasserommet at konflikten i Midtøsten er Israel sin skyld, sier hun.

SISTE FORBEREDELSER: Familien flytter ut av Norge om få uker. – Jeg kommer til å savne brunost, sier hun.

Nytt liv i Israel

Familien planlegger flytting nå i sommer.

Azoury ønsker ikke at datoen for flyttingen skal være kjent offentlig, men Dagen kjenner datoen.

– Vi kommer til å flytte til Sharon-distriktet, som ligger mellom byene Tel Aviv og Netanya, langs kysten av Israel. Og vi har stor familie i Israel, så vi kommer ikke til å kjede oss. De er veldig glade for at vi kommer flyttende, sier hun, og legger til at hun selv skal studere diplomati- og sikkerhetsstudier når de har kommet på plass.

– Ser du for deg å noen gang flytte tilbake til Norge?

– Det er vanskelig å svare på. Men det er i Israel vi skal bygge livet vårt fremover, sier Ayelet Azoury.

Powered by Labrador CMS