Norsk Livets Ord-pastor blir biskop

Det var på en kongress i Georgia at beslutningen ble tatt i Livets Ord-nettverket om å innføre tittelen for hovedpastorer i Uppsala, Moskva og Jerevan. Norske Mats-Ola Ishoel, som leder Moskvas største menighet, kan dermed titulere seg som biskop.

– Det er uvant for meg, men det er ikke merkelig i Russland, sier han til Dagen.

Ishoel har et overordnet ansvar for rundt 360 menigheter, små og store. Den største ligger i Moskva og har 6.000 medlemmer. Han fikk ansvaret for menigheten i 1996. Siden har den vokst til å bli den russiske hovedstadens største protestantiske menighet.

– Pastor er et vestlig ord, og russiske myndigheter forstår ikke betydningen av ordet. De forstår derimot at en biskop er en som har et overordnet ansvar. Sånn sett er det en naturlig utvikling her, sier han, og viser til at pinsevennene har biskoper over hele landet. Det samme har baptistene.

Fremmed tittel

Joakim Lundqvist, pastor i Sverige, sier til Världen idag at det oppleves fremmed for ham å begynne å bruke tittelen.

– Den er jo ikke nødvendig i vår kontekst. Jeg støtter beslutningen først og fremst fordi det løser et problem i den russisk-talende Livets Ord-familien. Der fins det biskoper med ansvar for tre forsamlinger, mens en person med tilsyn for 100 forsamlinger i vår bevegelse, kalles «pastor». Det har ført til forvirring og mange misforståelser, sier han.

Lundqvist peker på at biskoptittelen brukes i evangelikal sammenheng både i Asia, Afrika og Amerika.

– Derfor landet vi, etter mange samtaler i ulike forum, på at det beste var å gjøre det slik, sier han.

Den første gangen forslaget kom opp, var på et møte for Livets Ord-bevegelsens rådgivende komité i Aten i fjor høst.

– Da ble det snakket om struktur og om hvordan vi bør organisere oss for å sikre oss at vi bygger for fremtiden. Prosessen ble så avsluttet i forbindelse med kongressen i Georgia for to uker siden.

De 250 pastorene som var til stede besluttet da å oppnevne hovedpastorene i Uppsala, Moskva og Jerevan til biskoper. I en forbønnshandling fikk Lundqvist og de to andre mandatet som biskop.

Fortsatt pastor

I menigheten Ishoel leder i Moskva vil han fortsatt bli kalt pastor, men i møte med russiske myndigheter og andre kirkesamfunn vil han presentere seg som biskop.

– Vi legger ikke den betydningen i ordet biskop som man gjør i den katolske og ortodokse kirke. Hos oss handler det om å ha en ledende posisjon for et geografisk område.

Ishoel tror det er viktig at man koordinerer og styrker den administrative siden ved menighetsarbeidet.

– Det har skjedd en utvikling siden mange av våre menigheter ble etablert på 90-tallet. Tidligere var det vennskapelige bånd som regulerte arbeidet. Etter hvert som tiden går, ser vi behov for en klarere struktur.

Ingen detaljstyring

Lundqvist understreker at verken han eller de andre biskopene vil gå inn og detaljstyre menigheter, men mener tittelen gir ham et apostolisk mandat til å gi nødvendig støtte og gripe inn i tilfeller der lederskapet trår feil. I et intervju med svenske Dagen gir han eksempler på når en biskop bør gripe inn: ved misbruk av autoritet, hvis noen tar ut skyhøy lønn eller forkynner i strid med Bibelen.

Han mener å se flere tegn på at Livets Ord-konseptet, med frittstående forsamlinger som innbyrdes har en tydelig enhet, er en stabil modell for framtiden. I Uppsala treffer han jevnlig en gruppe på rundt 50 unge kvinner og menn som opplever at de har et kall til å tjene Gud på heltid. De uttrykker en sterk lengsel etter å stå sammen.

– Det er helt klart annerledes enn da jeg var ung. Da var vi ivrige etter å betone den lokale forsamlingens frittstående og uavhengige stilling, og mange av oss hadde et behov for å markere oss mot all form for tenkning om å bli del av et kirkesamfunn, forteller han.

Klargjør

Som biskop har Mats-Ola Ishoel fått et mandat til å innsette pastorer. Det er ikke en oppgave han skal ha alene, men det blir biskopens oppgave å delegere ansvaret.

Ifølge Ishoel er arbeidet i Russland i vekst og antall nye medlemmer øker fra år til år.

– Vi snakker ikke om en eksplosiv vekst, men arbeidet vokser og forholdet til myndighetene er godt. Vi opplever ikke religiøs forfølgelse, understreker han.