Norsk professor i USA: Hvem som er president, påvirker i liten grad økonomien

Tidligere president Bill Clinton oppsummerte i sin tid hva som avgjør amerikanske valg: «It's the ecomonomy, stupid». Eller på norsk: Det er økonomien, din dust.

– USA går veldig bra som helhet, sier professor Kjetil Storesletten ved University of Minnesota i en fersk episode av Dagen-podkasten Tore og Tarjei. Intervjuet er gjort i Minneapolis, der Storesletten nå bor og arbeider.

Tidligere har han vært professor ved Universitetet i Oslo og styremedlem i Norges Bank.

Tapende grupper

Storesletten synes det er overraskende hvordan USA tiår etter tiår klarer å skape økonomisk vekst og innovasjon på en måte som andre land ikke klarer. Europa faller tilbake sammenlignet med USA.

– Men den utviklingen er ikke lik for alle grupper, understreker økonomen.

Han mener Clinton hadde rett i den betydning at folks opplevelse av økonomien er avgjørende for hvordan folk stemmer.

– Hvis du ser på de såkalte vippestatene, er det ganske mange grupper som har hatt en dårlig lønnsutvikling de siste tiårene, sier han.

Krav om utdannelse

Sju av de 50 statene i USA blir regnet som vippestater framfor valget i neste uke. Det betyr at det er usikkert om Kamala Harris eller Donald Trump vil få flest stemmer der og dermed vinne delstatenes valgmenn. I de 43 øvrige statene regnes utfallet som sikkert på forhånd.

– Hvilke grupper er det som opplever at det går dårlig?

– Menn uten utdannelse, særlig hvite menn, sier Storesletten.

I vippestater som Pennsylvania, Michigan og Wisconsin har mange tradisjonelle mannsarbeidsplasser har forsvunnet.

– USA går gjennom en periode der det skjer en endring av økonomisk aktivitet fra industri til tjenester. Industrien har fortsatt mange gode jobber, men i økende grad er det jobber som krever utdannelse. Ufaglært arbeidskraft i industrien er det mindre bruk for.

Straffer og belønner politikere

– Har den økonomiske utviklingen gått ganske likt samme hvem som har vært president?

– Det vil jeg si. Det har selvfølgelig vært store sjokk som covid og fremfor alt finanskrisen. Men hvem som har vært president, har i veldig liten grad påvirket økonomien. Likevel straffer velgerne politikere hvis det ikke går bra, og de belønner politikere hvis det går bra økonomisk.

Storesletten påpeker at inflasjonen nå er tilbake på det nivået den var i 2019, rundt to prosent.

– Men i løpet av perioden vi har hatt med veldig høy prisstigning, er det noen varer som er blitt mye dyrere, sier professoren.

Han viser til mat og husleie som to eksempler. Det gjør at inflasjonen har rammet fattige hardere.

– Begge er populister

Storesletten mener både Republikanerne og Demokratene har endret den økonomiske politikken sin betydelig de siste årene. Han minner om at Republikanerne tradisjonelt har vært et næringslivsparti med vekt på skattelette, frihandel og lite statlig velferd.

– Med Trump har det blitt snudd veldig kraft. De har gått fra å være de som er sterkt for frihandel til å ville redusere frihandel. De er fortsatt for skattelette, men snakker ikke lenger om å redusere pensjoner. Og mens de før snakket om å redusere gjeld, er det helt borte nå.

Professoren mener Demokratene i motsetning til dette har vært økonomiske populister, med vekt på å begrense frihandel, gi subsidier og statlig velferd. De siste årene har han registrert at Demokratene har gått enda lenger til venstre.

– Både Republikanerne og Demokratene fremstår som populister nå.

Tror på omstillingsevne

– Hvorfor er sosialisme et så kraftfullt negativt ord for mange amerikanere?

– Det har nok sammenheng med den store frykten for kommunismen som har vært holdt fram i flere tiår, mener professoren.

– Hvorfor er det så omstridt med et felles helsevesen?

– Amerikanerne har jo et felles helsevesen for dem som er eldre enn 65 år. All uenighet handler om dem som er eldre. Jeg tror en viktig grunn er at det er mye større forskjeller i USA. Hvis staten skal tilby en slags pakke som passer for alle, er det veldig mange som ønsker noe som er annerledes.

– Hva vil være de store utfordringene for USA økonomisk framover?

Den store gjelden vil være en utfordring. Men det finnes en veldig enkel løsning: Å øke skattene. For USA har et lavt skattenivå. For Europa er dette et mye, mye større problem.

– Men det å øke skattene er nesten enda mer upopulært her enn i Europa?

– Ja, men amerikanerne har vist mange ganger at når problemet blir tilstrekkelig stort, og folk forstår problemet, så klarer de å gjøre endringene som trengs.

Reportasjereisen til USA er gjennomført med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.

Hele samtalen med Kjetil Storesletten kan du høre i iTunes, Spotify og andre tjenester som leverer podkast.