Norsk professor mener ny forskning sår tvil om evolusjonsteorien
– Vi presenterer naturvitenskap. Det er ikke teologi, sier han.
I forrige uke skrev Dagen om apologeten Stephen Meyer som nylig gjestet den kjente amerikanske podkasten «The Joe Rogan Experience».
Meyer er en kjent forsvarer av intelligent design (ID), en teori som går ut på at dyrelivet, inkludert mennesket, bærer sterkt preg av å være designet, og ikke kan forklares gjennom evolusjon.
Steinar Thorvaldsen er professor ved Universitetet i Tromsø med doktorgrad i bioinformatikk. I tillegg er han styreleder i organisasjonen BioCosmos, en stiftelse som har som formål å videreformidle vitenskap om design i naturen.
Tøft å stå i
Thorvaldsen opplever at evolusjon er etablert som sannhet i akademia, og at det er upopulært å stille spørsmål ved teorien.
– Men vi tåler støyten, sier han.
Professoren forklarer at han har blitt rådet til å slutte å snakke om dette av kolleger. Han har bitt advart om at engasjementet hans kan føre til at han ikke får penger til fremtidige prosjekter.
– Dette fagområdet har en del ideologiske overtoner. Ateismen er avhengig av en eller annen form for darwinisme.
Darwinisme er et begrep som viser til evolusjonsteorien fra Charles Darwin.
– Du sier «ideologiske overtoner», noen vil vel beskylde dere for det samme, at ID er et forsvar for troen på Gud?
– Det er ingen teologi i slik vi presenterer denne forskningen, bare naturvitenskapelig metoder. Ingen kan ta oss på det.
Thorvaldsen forklarer at denne forskningen ikke tar for seg hvem som eventuelt er designeren. Dette er et spørsmål som kommer i andre rekke, og som best tas i en tverrfaglig diskusjon, mener han.
Professoren mener at dyrelivet bærer sterke preg av design, som sprenger grensene for ideen om at alt liv har utviklet seg til det det er i dag gjennom småskala evolusjon.
Han anser seg likevel ikke som en motstander av evolusjon i seg selv. For Thorvaldsen er det viktig å skille mellom såkalt mikro- og makroevolusjon.
Selv om han tror arter kan tilpasse seg omgivelsene sine, tror han ikke at alt liv stammer fra én enkelt encellet organisme.
Thorvaldsen fastholder altså mikroevolusjon, mens tror ikke på makroevolusjon.
– Hvorfor kan ikke evolusjon forklare livet vi har i dag?
– Spranget mellom artene er så store at man trenger design og nye løsninger. Mange nye ting må på plass for å få en genuin ny art og livsform.
Ifølge evolusjonsbiologien utvikles nye arter gjennom mange små endringer over lang tid. Thorvaldsen avviser at dette er mulig.
Han mener nye arter trenger nye komplekse funksjoner, som ikke kan utvikle seg gradvis. Små endringer gir kun halvfabrikat som ikke fungerer, forklarer han.
Dette er ofte kalt «irreducible complexity» eller ikke-reduserbar kompleksitet på norsk.
Ikke vitenskap
Glenn-Peter Sætre er professor i evolusjonsbiologi. Han mener ID er pseudovitenskapelig.
– Den forkaster en rent materialistisk tilnærming til naturen i at den bygger på ideen om en skaper. Da har man allerede gått over i religionens sfære, bort fra naturvitenskapen, forklarer han.
Biologen lar seg ikke overbevise av argumentet om «ikke-reduserbar kompleksitet»..
– Det er bare en påstand. De sier at fordi de ikke klarer å tenke seg til en evolusjonssekvens som har gitt det observerbare resultatet, så må det være en designer som står bak.
Sætre mener grunnpilaren i vitenskap er at sannheten tilnærmes gjennom observasjon av den objektive virkeligheten og kritisk testing av teorier og hypoteser. ID oppfyller ikke dette, mener han.
– For det første søker den å motbevise at materialistiske forklaringer er gyldige. Den forsøker å lage rom hvor vitenskapen tilsynelatende ikke kan forklare ting.
Ingen konflikt
– Er det ikke naturlig for de som tror på Gud å ta det i betraktning når de driver vitenskap?
– Uansett hva man tror, må man forholde seg til den materielle virkeligheten. Benekter man det observasjonene forteller, så lever man i en løgn, sier han og legger til:
– Er man opptatt av sannhet, kan man ikke la troen ødelegge for sannheten.
Han understreker likevel at man ikke må være ateist for å drive vitenskap.
– Det er trist når kristne blir vitenskapfornektere. Historisk har kristendommen og kristne institusjoner vært viktige for vitenskapelige fremskritt. Det er ingen logikk i at kristne skal være fiendtlige til vitenskap.
– De hevder selv at ID er basert på vitenskapelige metoder, og ikke basert på teologi?
– Det er jeg uenig i. ID er fundert på kreasjonismen, som tar utgangspunkt i religiøse skapelsesmyter. De hevder at det de gjør er kritikk av evolusjon, at det er en alternativ teori. En teori som ikke eksplisitt sier at de skal bevise teologien, men det er der det kommer fra.
Ny forskning
Thorvaldsen og andre tilhengere av ID mener ny forskning er med på å bekrefte at makroevolusjon ikke stemmer. Selv er han med i et skandinavisk forskningsmiljø som bruker mye krefter på dette.
– Når det publiseres mye ny forskning, må man akseptere at verden er skrudd sammen på en annen måte enn det darwinismen sier, mener Thorvaldsen.
Sætre er ikke imponert over denne forskningen.
– Jeg har ikke sett en eneste artikkel av ID-folk som inneholder relevant kritikk av min forskning rundt artsdannelse eller annen evolusjonsbiologisk forskning, sier Sætre og legger til:
– Det jeg har sett er teoretiske arbeider som ikke forholder seg til evolusjonsbiologisk empiri, der man i artiklene ikke nevner intelligent design, men fronter det slik innad i ens eget miljø, forklarer han.
– Vi vet hva forskning er
Steinar Thorvaldsen har fått presentert kritikken fra Sæter.
– Jeg kan berolige alle skeptikere med at vi vet utmerket godt hva som er naturvitenskapelig forskning, sier Thorvaldsen.
Han sammenliker fagfeltet sitt med ingeniørvitenskapen. Hvis man prøver å forstå hvordan en ingeniør har kommet fram til ny teknologi, undersøker man design-tankegangen som ligger bak, forklarer Thorvaldsen.
– Siden ingeniørkunsten vi nå oppdager i naturen overgår all ingeniørvitenskap som noensinne har eksistert, er det naturlig å bruke den samme systematiske tankegangen i biologien.
I forskningen kalles dette design, «fine-tuning» eller biologisk informasjon.
– Kjært barn har mange navn, forklarer Thorvaldsen.