Norske barn løp for barnekirken i Colombia

155 av deltakerne på sommerstevnet Liv & Vekst i Stavern stilte til start for en halvtimes løping med sponsorer for å samle inn så mange penger som mulig. Opptellingen søndag viste et resultat på 207.000 kroner.

Barnekirken i Colombia ligger i en bydel i hovedstaden Bogota. Nå er det så mange barn og voksne som søker til kirken at de må bygge på.

Misjonskonsulent Øyvind Slåtta i Misjonskirken sier at de ser behovet for å ha et funksjonelt menighetslokale i to etasjer. Får de penger nok, vil de gjerne også ha en tredje etasje på kirkebygget til en spesiell menighet.

– Dette er en bydel som vi kom til første gang i 1987. Det var litt tilfeldig, fordi et ektepar fra Medellin, som har startet en menighet, skulle treffe norske misjonærer i byen. Og akkurat i den bydelen fant de et ledig hus.

– Det har vært drevet menighet der på forskjellige måter, i tillegg til skolefritidsordning. For ti år siden oppsto det en menighetskonflikt og de ble frarøvet lokalet sitt.

– Da bestemte pastorene seg for at de måtte satse på barna, og startet en kirke der barna inntok hovedsalen og de voksne ble henvist til søndagsskolesalen, forteller den tidligere Colombia-misjonæren.

Dyrt og tidkrevende

– Hvor mye penger trenger dere for å få realisert drømmen?

– Å bygge kirke eller forsamlingshus på lovlig måte med byggetillatelse og jordskjelvsikring er kostbart. Om jeg tar et tall litt ut av lufta så trenger vi omlag en million kroner, forklarer Øyvind Slåtta og forsetter:

– Tidligere var det bare å bygge når du hadde fått kjøpt en tomt. Men i dag er det forventninger om at det skjer i tråd med kravene. Da koster det penger og da tar det tid.

Han legger til at det kommer mellom 40 og 100 barn på en søndag. I tillegg driver de en institusjon ved siden av der de har 150 - 160 barn daglig på leksehjelp.

– Så vi har hatt kontakt med noen tusen barn i løpet av de 20 årene som er gått, sier misjonskonsulenten.

Skoler og sykehus

På spørsmål om hvordan lokale myndigheter ser på innsatsen til misjonskirken, svarer Slåtta at de i bydelen har sterkest samarbeid med de tre offentlige skolene.

– De har vi veldig god kontakt med og vi får god respons fra rektorene der. Vi samarbeider også med det lokale sykehuset. De sier ifra når de får pasienter som de føler trenger noe mer i hverdagen sin.

– I tillegg har vi nær kontakt med et slags familievernkontor eller barnehus og vi får av og til henvisninger fra dem.

Diakonalt fokus

Barnekirken er en naturlig av fortsettelse av det arbeidet Misjonskirken har stått for i mer enn 50 år.

– Våre menigheter kjennetegnes i stor grad av diakonalt engasjement. I enkelte lokalsamfunn kan vi utgjøre en forskjell for enkeltmennesker, for familier, og i små geografiske områder.

Slåtta legger til at han elsker Colombia etter å ha bodd der i 5 år.

– Barna mine er født der, og jeg elsker å fortelle folk en annen historie om Colombia som ikke handler om kokain og narkotikakarteller.

– Jeg blir fortsatt berørt av ting som skjer der. Det som har rørt meg skikkelig i nyhetene, er at akkurat i bydelen som barnekirken ligger, har det vært en økning i drap det siste året, mens tallet overalt ellers har gått ned.

– Men det handler om kontroll over lokale salgsnettverk, forklarer misjonskonsulenten.

Presidentvalg

I juni tok konservative Ivan Duque (41) seieren i presidentvalget. Han gikk til valg på at han vil omskrive fredsavtalen med geriljabevegelsen FARC fordi han mener den var altfor forsonlig.

Slåtta sier at presidentvalget ikke var så viktig for Misjonskirkens engasjement i landet.

– Jeg er opptatt av politikk og har fulgt med. De har gjort sitt valg og det indikerer bare en temperatur som finnes i det colombianske folket. Det var relativt forutsigbart at det ble den presidenten det ble.

– Vi har vært i Colombia lenge og vi har vært der i tykt og tynt. Vi har vært der uansett. Sånn sett betyr det ikke så mye om de har undertegnet en fredsavtale eller ikke. Men det har noe å si at det er noen fra utsiden som følger med det colombianske folket.

– Det som kjennetegner vårt kirkesamfunn der, og som oppfattes som unikt, er det diakonale engasjementet og at vi bryr oss om hele mennesket, forklarer misjonskonsulent Slåtta.