Norske Israelsorganisasjoner mener det er grunn til bekymring

De siste dagene har den interne uroen tilspisset seg i Israel.

Mandag ble et lovforslag stemt igjennom 64–0 i det Israelske parlamentet Knesset, etter at motstanderne forlot salen i protest.

Loven begrenser Høyesteretts mulighet til å avvise administrative regjeringsbeslutninger på bakgrunn av «urimelighet».

Det har medført store og høylytte demonstrasjoner i hovedstaden, og flere har pekt på at landet nå gjennomgår sin største interne krise siden opprettelsen av staten.

I en spørreundersøkelse gjennomført av Israelske Kanal 13 i kjølvannet av mandagens votering, svarte over halvparten at de frykter for borgerkrig. Tidligere statsminister Ehud Olmert uttrykte ovenfor Times of Israel tirsdag at han tror landet beveger seg i den retning.

Dagen har snakket med flere av de norske Israelsorganisasjonene om hva de mener om situasjonen i Israel nå.

Store protester i Israel: – Ikke dette vi trenger nå, mener norske Te'ena

Økende anti-messiansk holdning

Israelmisjonens konstituerte generalsekretær, Kristoffer Eknes, informerer om at samfunnet generelt, men også i de messianske miljøene, oppleves ganske delt.

– Vi har vært bekymret for polariseringen en stund, sier Eknes til Dagen.

Samtidig påpeker generalsekretæren at noe Israelsmisjonen opplever som mer alvorlig, er en økende antikristen og anti-messiansk holdning i visse grupper i landet.

– Det har vært flere demonstrasjoner og opptøyer rettet mot messianske jøder fra ytterliggående høyrevridde grupper.

Han forteller at noen politikere fra enkelte av regjeringspartiene har deltatt eller støttet disse demonstrasjonene. Selv om han ikke tror demokratiet er på vikende front, følger Eknes ekstra med på situasjonen rundt trosfriheten til de Jesustroende jødene.

Frykter de ultraortodokse

Dag Øyvind Juliussen er daglig leder for organisasjonen Internasjonale kristne ambassade Jerusalem sin norske avdeling (IKAJ Norge).

– Det er en underliggende frykt blant sekulære israelere, at de religiøse og ultraortodokse partiene skal få for stor påvirkningskraft i samfunnet, forklarer han.

Juliussen er for tiden på ferie med sin familie i Israel, men har ikke vært i Jerusalem. Selv om han ikke har sett demonstrasjonene selv, opplever han at de han treffer på i landet er veldig opptatt av det som skjer.

– Det er klart at situasjonen i landet er dramatisk, sier Juliussen til Dagen.

Vanlig med høy temperatur

Han påpeker at høy temperatur og steile fronter i seg selv ikke er uvanlig i det politiske ordskiftet i landet, og at det for øvrig viser at demokratiet fungerer. Samtidig tror han at polariseringen er uheldig.

Hva er det egentlig Israels nasjonalforsamling har vedtatt?

– Et land som står ovenfor så mange trusler, bør i minst mulig grad vær i en slik indre konflikt som vi er vitne til nå.

Lederen påpeker at det ikke er sånn at alle i Israel er enige i demonstrasjonene.

Juliussen oppfordrer til forbønn for landet og folket der.

Grunn til bekymring

Conrad Myrland er daglig leder for organisasjonen Med Israel for fred (MIFF). Organisasjonen er politisk nøytral, og han tar derfor ikke stilling til selve vedtaket.

– Man skulle jo ønske at det ble løsninger som kunne forene folket og at man slapp de voldsomme uttrykkene i gatene. Samtidig har det heldigvis, til tross for sju måneder med demonstrasjoner, gått fredelig for seg, sier han.

Myrland mener det er uttrykk for et sunt politisk klima, at folk fritt kan protestere.

Samtidig mener han at det er mye som gir grunn til bekymring. Han trekker blant annet fram at reservestyrkene ikke ønsker å tjenestegjøre og at internasjonale investorer virker å miste tillit til Israel.

Naturlig med polarisering

MIFF-lederen mener at polarisering ikke nødvendigvis er negativt i et demokrati.

– Jo friere og multikulturelt et land er, desto mer naturlig er det med en opphetet debatt. Det er når polariseringen går over til å bli lammende for politisk og økonomisk utvikling, og enda verre, om den blir voldelig, at det blir en tragedie.

Myrland trekker fram at Israel har sterke institusjoner, og han har derfor tro på en kompromissløsning.

– Det viktigste er at det blir bevart frie valg. Den sittende regjeringen har stupt på meningsmålingene. Når en ny regjering kommer på plass, vil de kunne reversere lovendringen.