Norske jøder spurte om 1,4 millioner for å forebygge antisemittisme. Blir ikke prioritert

Forrige uke oppjusterte Justisdepartementet beredskapsnivået på grunn av en økt trusselvurdering mot jødiske mål i Norge.

I fjor gikk Det mosaiske trossamfundet i Oslo (DMT) ut med en bekymringsmelding. Også utenfor Oslo opplever norske jøder en forverret situasjon.

I april i år ble flere graver ved den jødiske gravlunden i Trondheim vandalisert. Senere samme måned ble en brennende fakkel kastet mot byens synagoge.

Likevel får ikke Det jødiske samfunn i Trondheim (DJST) de 1,4 millionene de har etterspurt for å opprette en stilling for å forebygge antisemittisme. Formålet med stillingen er å kunne tilby et tilsvarende tilbud som hovedstadens synagoge.

– Opplever dere at dere blir oversett av regjeringen?

– Vi opplever nok det i denne sammenhengen, sier styreleder i DJST, John Arne Moen, til Dagen.

Et før og et etter 7. oktober

For norske jøder er det et før og et etter 7. oktober.

– En fra før krevende situasjon har blitt enda mer krevende, forklarer Moen.

HL-senteret rapporterer om en økning i antisemittiske holdninger i landet, etter flere år med nedgang.

Likevel setter ikke regjeringen av penger til nye tiltak for å forebygge antisemittisme. Da statsbudsjettet ble lansert i forrige uke, viste det kun en videreføring av det som har vært.

Hovedsakelig tiltak tilknyttet Østlandet og Det mosaiske trossamfundet i Oslo.

Hovedstadens synagoge åpner jevnlig dørene for besøkende skoleklasser. Gjennom det prisvinnende Veiviserprogrammet, reiser to norsk-jødiske ungdommer rundt til videregående skoler og forteller om jødisk liv og kultur. Av erfaring rekker de kun å besøke utvalgte skoler i Øst- og Sør-Norge.

Ønsker et tilsvarende tilbud

– Det hadde betydd veldig mye for oss om vi fikk ansatt en person som både kunne fungert som en ressurs for kommunene, besøkt skoler samt tatt imot grupper i synagogen for å formidle hvordan det er å leve som jøder i Norge i dag, sier Moen.

Både i brev til departementet og i flere møter, har styrelederen synliggjort at behovet er også stort utenfor Oslo-området. Departementet ga aldri signaler om at de ikke var enige i virkelighetsforståelsen. Statsbudsjettet ble derfor en skuffelse for Moen.

– Vi har tilsvarende utfordringer også i Trondheim og i Trøndelag.

– For oss i Trøndelag så er det umulig å bidra aktivt med målrettet innsats mot antisemittisme, uten å ansette en person. Uten det kommer vi ingen vei.

Trossamfunnet får stadig forespørsler fra kommunen som ønsker et tett samarbeid i situasjonen som har oppstått, men det har de ikke ressurser til, forklarer Moen.

– Koster ingen ting

Stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti (KrF), Olaug Bollestad, har besøkt DJST flere ganger. Hun synes det er spesielt at regjeringen ikke klarer å finne penger for å møte behovet i dagens situasjon.

– Det koster jo ingen ting, for å si det på godt norsk, sier hun, og sikter til de 1,4 millionene trossamfunnet har bedt om.

Bollestad er tydelig på at antisemittiske holdninger må bekjempes. Da tror hun at en slik stilling er en billig og virkningsfull måte å gjøre det på.

Da Dagen møter KrF-politikeren, sitter hun med statsbudsjettet i Stortingets helsekomité.

– Hvor vanskelig er det å finne 1,4 millioner?

– Dette er snakk om prioriteringer. Når jeg sitter i helsekomiteen, snakker vi mer om milliarder enn millioner. At vi i en slik situasjon ikke kan finne 1,4 millioner, synes jeg er ufattelig.

Ikke oppfattet behovet

Kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) sier at departementet har god dialog med de jødiske minoritetene både i Oslo og i Trondheim.

– Den jødiske veiviserordningen som drives av Det Mosaiske Trossamfund i Oslo virker imidlertid over hele landet, og vi har ikke fanget opp at det er et ønske om en egen ordning i Trondheim, skriver statsråden i en e-post til Dagen.

Ministeren påpeker også at regjeringen har foreslått å øke bevilgningen til DJST med 600.000 kroner.

Ifølge styreleder Moen dekker denne summen kun økte kostnader, og innebærer i realiteten ingen reell økning.

Statsråden lover ingen endringer, men viser til at departementet om ikke lang tid skal lansere en ny handlingsplan mot antisemittisme.

Belastning

I Trondheim forteller styreleder Moen om at særlig barna og ungdommene i opplever at antisemittiske holdninger kommer til overflaten på skolen. I Trøndelag er det som regel bare ett jødisk barn på en skole, forteller han.

– Det er de yngste som opplever situasjonen som mest krevende. Når man til stadighet blir konfrontert med antisemittiske holdninger, er det ganske tøft å motivere seg til å gå på skolen hver dag.

– Hvordan opplever norske jøder i Trondheim dagens situasjon?

– Det er rett å si at mange opplever situasjonen veldig vanskelig. I Trøndelag er man enda færre enn man er i Oslo, og dermed er det lett at man føler seg enda mer utsatt.

– Det er en belastning å leve i en situasjon, der man vet at man er utsatt. Det har vi levd med i mange år, men det er blitt mye mer tydelig det siste året.