Norske jøder ut mot Holocaust-senter: – Har helt bensin på bålet

I brevet retter de kritikk mot senteret og skriver blant annet at de ikke har «engasjert seg i å forstå årsakene og dynamikken til det økende jødehatet» i etterkant av massakren 7. oktober.

De som står bak brevet velger å være anonyme av sikkerhetsgrunner.

Antallet underskrifter vokser for hver dag, forklarer talsperson for initiativet, Leif Knutsen.

– Mange føler at HL-senteret den siste tiden heller har helt bensin på ilden enn å drive slokningsarbeid, sier Knutsen.

Underskriverne mener HL-senteret ikke har fulgt opp sammenhengen mellom negativ omtale av Israel og jødehat, selv når senterets egne undersøkelser viser at den foreligger.

Senteret kritiseres også for å ha valgt et «narrativ som er negativt til Israel som en jødisk stat».

Foreslår tiltak

Derfor haster det nå for HL-senteret, mener de, og foreslår en rekke tiltak:

Blant annet ber de senteret om å avklare sin hovedoppgave: å identifisere og motarbeide alle krefter som fører til, forsterker, eller unnskylder jødehat.

I tillegg bør senteret samarbeide mer med jødiske institusjoner i inn- og utland, samt invitere til et åpent møte for å «gjøre rede for sin tilnærming til disse manglene».

Direktør i HL-senteret, Jan Heiret, er forelagt kritikken. Han skriver i en e-post til Dagen at han er bekymret.

– Etter 7. oktober har vi sett en foruroligende økning i antisemittiske holdninger og hendelser i Norge. Dette bekymrer oss som jobber på HL-senteret sterkt, skriver han.

Han poengterer at HL-senteret jobber for å oppfylle sitt mandat «som er å drive forskning og kunnskapsformidling om holocaust, antisemittisme, folkemord og beslektede brudd på menneskerettighetene, og minoriteters vilkår i Norge».

Det er et mål at senterets arbeid skal ha en forebyggende funksjon, skriver han videre og peker på deres formidlings- og undervisningsvirksomhet.

– Denne bidrar til å øke kunnskapen om holocaust og bidrar til å motvirke antisemittisme, skriver Heiret.

Viser til historien

I brevet viser underskriverne til norgeshistorien, der det er etablert flere ordninger for å sikre jøders trygghet i Norge:

• Jødene er anerkjente som en av fem norske nasjonale minoriteter med særskilt krav om beskyttelse.
• Det er iverksatt en nasjonal handlingsplan mot jødehat (antisemittisme).
• Alle stortingspartier med unntak av Rødt har stilt seg solidarisk i arbeidet mot antisemittisme.
• HL-senteret er etablert som en institusjon som skal være en synlig og faglig basert stemme mot jødefiendtlige strømninger.

«Vi må i dag konstatere at disse ordningene ikke har strukket til, og vi ser ikke at HL-senteret bruker sitt mandat til å bekjempe fiendtligheten vi opplever», står det i brevet.

Den jødiske minoriteten i Norge står i den mest alvorlige og største krisen siden annen verdenskrig, og undersøkelser viser stor pessimisme og usikkerhet om minoritetens fremtid, skriver de og henviser til denne undersøkelsen.

«Med vennlig hilsen og åpenbart ønske om snarlig og omfattende tiltak. Dere har en viktig samfunnsoppgave, både for den jødiske minoriteten og det norske demokratiet», avsluttes brevet.

Setter søkelys på antisemittisme

Direktør Jan Heiret forteller at senteret i år tar i mot rundt 15.000 elever, studenter, lærere og andre til fysisk og digital undervisning.

– Vi gjennomfører kompetansehevende tiltak mot rasisme og antisemittisme på en rekke skoler, og har i vår utviklet ressurser som skal hjelpe skolene med å håndtere kontroversielle temaer med særlig henblikk på Israel-Palestina-konflikten, forklarer han.

– Gjennom en rekke publikumsarrangement setter vi søkelyset på antisemittisme i Norge, og våre fagfolk deltar aktivt i den pågående samfunnsdebatten, skriver han videre.

Fokus på forskning

Direktøren ved HL-senteret mener også at de har bidratt med flere betydningsfulle studier av Holocaust i Norge.

– HL-senterets holdningsundersøkelser har gjennom 13 år dokumentert utbredelsen av antisemittisme i Norge. Disse har høstet internasjonal anerkjennelse. Vi gjennomførte på eget initiativ en ny holdningsundersøkelse i 2024, som viste nettopp økt antisemittisme, skriver han.

Nå er også et prosjekt som skal dokumentere antisemittiske erfaringer og antisemittiske utrykk fra bybildet og på sosiale medier det siste året på trappene.

– Som akademisk uavhengig forskningsinstitusjon må våre tiltak og vårt arbeid være forskningsbasert, det er avgjørende for legitimiteten til våre bidrag. Vi har kontinuerlig dialog med de jødiske miljøene, og det ønsker vi å fortsette med, avslutter Heiret.