– Norske kristne kaster bort for mye tid

For første gang på fem år har det gått flere måneder uten at Fagermoen besøker kristne ­studenter rundt i Europa. Fra ­hjemmekontoret i Bergen skal han holde kontakt med arbeidet til ­International Fellowship of Evangelical Students (IFES) i 40 land. Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag er tilknyttet denne bevegelsen.

– Min rolle er ikke å være sjef, men å koordinere kurs og ledelsesseminararer, stake ut kurs og knytte lagsbevegelsene sammen, sier han.

Fagermoen er gjest i den ­nyeste episoden av Dagen-podkasten ­Tore og Tarjei, som du kan lytte til her:

Familiefølelse

Betydningen av kontakt mellom kristne studenter på tvers av landegrenser og kontinenter ble virkelig tydelig for Fagermoen i 2011. Da var i Polen på på World ­Assembly i IFES. Fra 2011 til 2015 var han generalsekretær i Laget i Norge.

– Det slo meg at vi er i familie, sier han.

Fellesnevnere var et lavkirkelig og evangelikalt preg med engasjement for vekkelse, bibelundervisning og evangelisering.

– Jeg fikk en enorm følelse av at vi er her av samme grunn, sier Fagermoen.

Nysgjerrighet i øst

Selv om lagsbevegelsene har noe grunnleggende til felles, erkjenner Fagermoen også at de opererer i svært forskjellige kontekster. En viktig forskjell er hvordan ­sekulariseringen kommer til uttrykk.

– Jeg vil si at det mest sekulariserte landet er Sverige, og så kommer vi andre nordiske landene hakk i hæl, sier han.

I disse landene mener han fellestrekket er at de forlater en sterk kristen kulturarv i raskt tempo. Tidligere østblokkland er derimot preget av at kristen tro og tanke for mange har vært ute av bildet lenge.

– Den unge generasjonen i Tsjekkia, for eksempel, har et opprør mot ateismen og viser en ­religiøs åpenhet. For dem er kristentroen noe nytt og spennende. I Sverige er det derimot veldig ­gammeldagse greier, sier han.

En annen viktig forskjell er at tradisjonelle familieverdier står sterkere sør og øst i Europa enn de gjør i nord og vest.

Ser muligheter

Samtidig ser Fagermoen store muligheter for misjon og evangelisering også i Norge og andre nordiske land.

– Jeg er på mange måter optimist og futurist. Vi har muligheter til å forkynne evangeliet slik at nye kan komme til tro. Det er ikke noe som tyder på at det er vanskeligere i Norge i dag enn det var for ti-femten år siden. Snarere tvert imot, sier han.

I 2015 gjennomførte IFES i Europa en undersøkelse der man blant annet spurte hvor ­mange som kom til tro gjennom det ­nasjonale arbeidet i løpet av det foregående året.

– 26 land sa null. Det var en rystende opplevelse, sier Fagermoen.

Det førte til at de intensiverte arbeidet med å utveksle satsinger som fungerer.

– Det er spennende å se hvordan stadig flere land opplever i studentarbeidet at flere kommer til tro. Her er England i førersetet, sier Europa-lederen.

Ikke minst gleder han seg over satsingen «Uncover», der er ­kristen inviterer en ikke-kristen venn til å lese et av Bibelens fire evangelier sammen.

– I fjor passerte man 500 nye som kom til tro i løpet av et år, sier han.

Inspirasjon fra sør

En slik offensiv tilnærming ønsker han seg mer av i Norge.

– Jeg tenker at vi i norsk kristenhet kaster bort mye tid og bommer i hva vi bruker tiden på, sier Fagermoen.

Han utdyper at det ikke er noen han mener bare i lys av erfaringer fra andre land i Europa, men enda mer i det globale Sør.

– Det er fantastisk å se hvordan evangeliet fosser fram og merke kraften som finnes i Guds ord. Det gir en frimodighet som jeg skulle ønske at jeg kunne ta med norske kristne og se. Det er ingen grunn til å gi opp eller legge opp, sier han.

– Men hva mener du med at norske kristne kaster bort tid?

– Jeg synes det er mange debatter som er meningsløse. Kanskje bruker vi altfor mye tid på interne debatter. De tar opp mye plass mens vi egentlig kunne satt av mer tid på å bygge relasjoner med ikke-kristne og gi dem en smak av Jesus.

Bønn som løsning

– Hvilke spørsmål er dagens studentgenerasjon opptatt av?

– Vi har satt i gang en stor ­samtale i IFES og har begynt å få inn svar på dette, forteller Fagermoen.

Blant stikkordene er frykt for verdiliberalisering, korrupsjon, klimaendringer, forskjellige ­former for trakassering, digitalisering og hardere markeds- tenkning.

– Er det spesielle ting dere i lagsbevegelsene må jobbe med framover?

– Vi har hatt mye av vår styrke på bibellesning og bibelundervisning som har gått i dybden. Det kan vi ta for gitt, men i møte med nye generasjoner er det noe vi må jobbe mer med. Det samme ­gjelder bønn, sier Fagermoen.

Når han opplever at ikke minst norske kristne er innadvendte i sin virksomhet, synes han det er vanskelig å peke på forklaringer til at det er blitt slik.

– Jeg vet ikke svaret, men jeg vet hva som er løsningen. Det er bønn.