Norske kristne på plass i Jerusalem for å trøste Israel

Over Jerusalems Sacherpark er himmelen blå. Gradestokken, i alle fall i bilen, viser 25 grader. Folk strømmer til Sacherparken, som ligger nedenfor det israelske parlamentet, Knesset. Det er et stadig tilsig av folk, lokale som internasjonale.

I denne mengden av folk som vaier med flagg fra alle verdenshjørner, er det også norske flagg. I år har 14 nordmenn tatt turen på det årlige hovedarrangementet til Den internasjonale kristne ambassade Jerusalem (IKAJ), mot omtrent 70 i fjor.

I tillegg til disse har det også dukket opp flere nordmenn for å delta i den berømte Jerusalems-marsjen.

Det normale i det unormale

Marsjen er bare en liten del av et tett program som IKAJ har under løvhyttefesten. Det holdes en konferanse med forkynning, foredrag, lovprisning og møter. Konferansen pågår en drøy uke.

Men i år står den naturlig nok i kontrast med alle tidligere år. Det kom tydelig frem alt i starten under en samling i Eshkol-parken utenfor Gaza. Her fikk de tilreisende en brutal påminnelse om hva som skjedde i fjor under besøket på minnelunden for Nova-festivalen.

– I år oppfatter jeg at folk kommer hit i solidaritet. Og årets løvhyttefest er mer knyttet til den siden i år, sier Dag Øyvind Juliussen, leder av den norske avdelingen av IKAJ.

– Vi legger vekt på ordene fra Jesaja 41:1: «Trøst, trøst, mitt folk! sier deres Gud»

Tallet på nordmenn og deres medkristne fra alle verdens kontinent er den mest markante forskjellen fra tidligere år, om man trekker fra to år som forsvant i covid. Normalt kommer en 3-5000 kristne på konferansen, i år er det en 4-500, av disse utgjør den norske gruppen altså 14.

Kontraster

Selv om ting virker normale i Jerusalems hovedstad. Er situasjonen flere steder i landet preget av krig og uro. Gitt den settingen og en rekke kansellerte fly, er det imponerende at så pass mange har funnet veien til Jerusalem.

– Formelt reiste den norske gruppe nedover på individuell basis som deltakere på Løvhyttefesten i Jerusalem, men vi bisto med prosessen for alle sammen, sier Juliussen.

Drama i fjor

Juliussen var naturlig nok også til stede under løvhyttefesten i fjor, som han har vært det siden 1996, minus de to årene da covid herjet.

Han hadde alt fått med seg en vellykket konferanse og gruppa skulle nyte et par dager med sol i badebyen Netanya før avreise til det norske høstmørket. Mens gruppa var der, begynte meldingene om angrepet å tikke inn.

Massakren 7. oktober i fjor henger fortsatt tungt over Israel ett år etter. For lederen av IKAJ, sitter fremdeles minnene fra den skjebnesvangre dagen også fremdeles som spikret.

– Vi var ferdige med feiringen og gruppa på omtrent 70 skulle ha en rolig dag i Natanya. Så kom meldingene om angrepet. Først trodde vi det var noen a la det vi har opplevd før. Men det gikk fort opp for oss at dette var noe helt annet.

Det endte med at gruppa til IKAJ og en rekke andre grupper fra Norge som besøkte landet ble sittende fast. Fly ble kansellert og etter iherdige forsøk med å få leid et sjarterfly, kom de strandede nordmennene seg ut via flyplassen i Eilat, helt sør i Israel.

Norske Grethe (59) og Johnny (63) er strandet i Israel: – Mange føler seg sviktet av UD

– Vi måtte ordne alt selv. Vi fikk ikke noe hjelp av norske myndigheter i sterk kontrast til andre land, som opplevde det samme som oss, sier Juliussen.

Se video: Israelvenner så raketter fra flyvinduet – begynte å synge «Navnet Jesus»

Trøst mitt folk

– Gjennom disse årene har jeg opplevd at forståelsen om Israels viktighet og plass i frelseshistorien har økt. De siste årene har vi også sett en enorm vekst fra land i Sør-Amerika, Asia og Afrika som kommer inn og blir en del av IKAJ.

Samtidig er ikke veksten like sterk her oppe i nord.

– Det er kanskje et tankekors at stedet vi vokser minst er i Vest-Europa.

– Naturlig nok er det færre her i år, men som jeg har sagt tidligere så handler det mest om å vise at Israel ikke står alene nå heller, sier Juliussen.

Første gang på løvhyttefesten

Blant de få som har funnet veien hit i år er også Solveig Fure fra Ålesund.

– Tanken om å dra kom til meg i juni, og selv om jeg har vært i Israel før, så har jeg aldri vært med på løvhyttefesten. Jeg søkte meg fri fra jobben etter høstferien, en senior-uke og ei uke uten lønn, sier hun og fortsetter:

– Jeg ser på dette som at Gud ville jeg skulle dra. Alt har lagt seg til rette for oss.

Hun tror det er en mening med at hun besøker landet nå.

– Israel trenger at kristne står opp og støtter dem akkurat nå. Og den anledningen må vi ikke la gå fra oss. Det er fantastisk å være her. Jeg er det Gud ville ha meg i disse dagene, avslutter Fure.