– Norske lærebøker gir et usant bilde av kristendommen
Forfatter Bjørn Are Davidsen mener det trengs en grundig opprydning det norske lærebøker formidler om kristen tro.
Bekymringsmeldinger fra kristne foreldre var utgangspunktet for at Davidsen tok fatt på en gjennomgang av lærebøker i grunnskolen og videregående skole. På forsommeren blir de presentert i boken «Lurt av læreboken?».
Han har særlig konsentrert seg om historiebøkene, men også sett på bøker i KRLE i grunnskolen og religion og etikk i videregående.
Annonse
– Hva er trekkene du finner?
– Det er variasjoner, men det er en tendens til at den kristne delen av historien males mørk, og fremskritt blir en slags effekt av at kristen tro er borte. I tillegg gjøres kristne stadig mer usynlige utover 1800- og 1900-tallet, sier Davidsen.
- Fanges av felle
I flere bøker har Davidsen skrevet om myter og falske motforestillinger mot kristen tro. Han understreker at heller ikke kristne bør ha interesse av å dekke over problematiske trekk i kristendommens historie. Men han mener at alle, uavhengig av livssyn, bør være opptatt av en så balansert fremstilling som mulig.
– Det ser dessverre ut til at lærebokforfattere fanges av en felle når de skal periodisere historien. Man får behov for å etablere et markant skille mellom ulike perioder, sier han.
Les detaljerte eksempler fra norske skolebøker her:
Gjengangere
Konsekvensen blir ifølge forfatteren at man overdriver fortidens uvitenhet og mørke for å tegne en stadig lysere og mer positiv situasjon, i takt med at samfunnet blir sekularisert og kirkens makt svekkes.
Annonse
– Det er særlig ille i bøkene for grunnskolen. Der er nesten regelen at ting blir presentert feil, sier han.
Her er noen eksempler på gjengangere han finner:
• Kristningen av Norge var i all hovedsak en mørk affære.
• I middelalderen trodde folk flest at jorden var flat, og kirken kjempet imot at de skulle tro den var rund.
• Kopernikus viste at jorden var rund. (Det han faktisk gjorde, var å legge fram en teori om at den gikk i bane rundt solen - og ikke motsatt)
• Før 1700- 1800-tallet verserte det bare religiøse forklaringer på naturfenomener, for eksempel på jordskjelv
• Naturvitenskap oppsto som følge av at man brøt med de religiøse forklaringene.
– Men fram til 1860-tallet var naturvitenskap i stor grad noe som teologer drev med på fritiden. Først på denne tiden ble det heltidsbeskjeftigelse for spesielt mange, sier Davidsen.
Annonse
– Konstruerte myter
– Hvor kommer disse forestillingene fra?
– Mye av det er konstruerte myter fra stort sett 1800-tallet, sier han
Han fremhever at prosjektet hans ikke er å gjøre en systematisk analyse av alle læremidler, men vise typiske trekk ved hvordan «fortellingen om kristendommen» ender opp.
– Det blir en formørket idé om kirkens innflytelse, med at kristningen førte til alt fra forbud mot å spise hestekjøtt til dødsangst. Så er inntrykket at det ble enda verre med reformasjonen og alt man ble pålagt eller ikke fikk lov til da, og enda verre med vekkelseskristendommen på 1800-tallet der man verken kunne danse eller drikke, sier han.
– Hvordan folk kunne ha funnet på å være kristne, blir nesten et gudsbevis.
Lese kritisk
– Men skal ikke lærebøker være fagfellevurderte tekster?
Annonse
– På videregående er noen det. Men utfordringen er at fagfellene på noen områder ikke ser ut til å ha den kritiske sansen som er idealet i skolens læreplan, sier Davidsen.
Han viser til at elevene skal lære seg å lese tekster kritisk. Blant annet er han forundret over at myten om at folk i middelalderen trodde jorden var flat. Den kan føres tilbake til den amerikanske forfatteren Washington Irving (1783-1859).
– Er dette et internasjonalt fenomen?
– Ja, i Danmark viste en undersøkelse for åtte år siden at 14 av 15 lærebøker spredte denne myten. Vi finner den i mange andre land også, sier Davidsen.
Gamle konflikter
Forfatteren mener noe av problemet også kan spores til politiske og ideologiske konflikter fra første del av 1900-tallet.
– Flere historikere på venstresiden trivialiserte kristendommens betydning og så på den som et hinder for å skape det gode, moderne samfunn, sier Davidsen.
Han mener en følge av dette var at man underslo eller overså den positive innvirkningen kristendommen hadde på alt fra kultur til lovverk. Han trekker spesielt frem kristendommens vektlegging av tilgivelsens mulighet som en svært viktig faktor i utviklingen av vestlig og norsk kultur, i kontrast til en ættebasert æreskultur som var opptatt av hevn.
Annonse
– Men det ser ut til at en del lærebokforfattere ikke er nysgjerrige på slike forhold, sier han.
– Man starter for seint når man skal forstå hvordan verdier blir etablert og ser ut til å tro at de kommer rekende på en fjøl. Men Norge ble ikke skapt i 1814, uten en forhistorie. Det kan også oppfattes helt feil om man tar alt det positive i historien til inntekt for noe man kaller «humanismen», sier Davidsen.
Han mener også det er et trekk I KRLE at religioner presenteres slik at elever får inntrykk av at religionene er uvitenskapelige og irrasjonelle, mens ateisme knyttes til vitenskapsmenn og fornuft.
Selv å takke?
– Noen vil si at kirken har seg selv å takke fordi den har hatt så stor makt tidligere?
– Psykologisk og sosiologisk er fenomenet forståelig. Men historieskriving kan ikke styres av stemningsbølger. Forhåpentligvis har noen lærere tatt tak i dette i undervisningen, men det bør være et ideal med også gode læremidler på dette området. Dessverre handler nok noe også om nåtiden, om at man kobler kristendom til et bilde av KrF eller noe slikt. Dermed kan man tenke at det ikke er nøytralt verken livssynsmessig eller politisk å fremstille gode sider ved kristen tro.
– Hva håper du boken skal føre til?
– Det blir sikkert positive reaksjoner fra noen og så andre som vil oppleve det som et partsinnlegg fra en med tunnelsyn. Men jeg håper på refleksjon rundt hvorfor alle disse feilene står og hvorfor man farger fortiden på denne måten, sier han.
Annonse
– Og jeg håper på bedre lærebøker med de nye læreplanene som tas i bruk neste år.
