Norske Lena graver i ruinene av byen kong David grunnla

Utgravingen av Davidsbyen i Jerusalem er Israels største arkeologiske prosjekt. Det er dermed ikke så rart at den norske arkeologen er begeistret over å få lov til å være med på prosjektet. Utgravingen av den tidligere parkeringsplassen sør for de imponerende bymurene rundt Gamlebyen startet i 2007, og har avdekket en rekke bevis på jødenes historiske tilknytning til byen.

– Dette er helt unikt og har ført til at historien har måttet skrives om flere ganger på grunn av våre funn, smiler Lena.

Hun kommer fra Mandal, er cand.mag. i arkeologi fra universitetet i Bergen og Oslo, og magistergrad fra Hebrew University i Jerusalem. Lena har konvertert til jødedommen, er gift, har fått fem barn og bor med familien i landsbyen Alon Svut sør for Betlehem. For fire år siden fikk hun tilbudet om å delta i utgravingene i Davidsbyen, et tilbud hun ikke kunne si nei til.

Skreller av lagene

– Det er veldig flott å få jobbe som arkeolog i Jerusalem fordi så mye skjuler seg under overflaten. Her skreller vi av lag på lag 14 meter nedover i Ostemakerdalen eller Tyropeon-dalen rett sør for Tempelplassen. I denne store utgravingen blir vi bedre kjent med Jerusalems historie, og jeg finner mye som har med mitt spesialfelt å gjøre, forteller Lena mens vi vandrer rundt mellom murer og vegger som arkeologene har gravet fram.

Hun er særlig interessert i veggmalerier og mosaikkbilder både på vegger og gulv, og det har de funnet særlig i bygninger fra Den bysantinske perioden, 400-600 etter Kristus, men også fra tidligere perioder. Lena har tidligere forsket på malerier fra borgen Herodion, øst for Betlehem, og den kongelige sarkofagen i stein som Herodes den Store ble gravlagt i. Kisten var rikt pyntet med malerier, men da den ble funnet, var maleriene smuldret opp i 100.000 fragmenter som Lena med flere ha prøvd å sette sammen.

– Det er utrolig vakre bilder som kommer fram, mange av dem stikk i strid med jødiske tradisjoner, forteller Lena.

Registrerer funnene

I Davidsbyen har de mannskap som bærer ut sand og steiner som dekker de historiske funnene. Arkeologene lager store tegninger eller papirvegger der de tegner inn alt de finner slik at tingene kan sees i forhold til hverandre. Deretter legges alt dette inn på data.

I hundrevis av år har Davidsbyen vært dekket av jord og sand etter herjinger og jordskjelv der hus hadde rast sammen. Området ble i årene før utgravingen brukt til parkeringsplass. Når arkeologene en gang blir ferdig, er planen at det skal bygges et besøkssenter for turister med museum for å vise fram funnene og ruinene.

Periodene

– I det øverste laget som er fra den abassiske perioden, 800-900-tallet etter Kristus, fant vi butikker og torg, søppelplasser og rester etter bein og metallgjenstander. Vi fant mange ovner som ble brukt i gatekjøkken og masse matfrø som det nå forskes på, forteller Lena.

Fra 700-tallet, Den ummaiske perioden, fant de en stor ovn som var brukt til å brenne marmor for å lage lesket kalk.

Funnene ble straks mer interessante fra den bysantinske perioden, 400-600 etter Kristus, da ruiner etter kirker dukket opp. En stor offentlig administrasjonsbygning med frukthage og gate utenfor er avdekket. I 2012 dukket en gullskatt opp.

– Vi fant 264 ubrukte gullmynter som var preget med bildet av keiser Heraklios. Vi tror dette var lønn til soldater som skulle få myntene som betaling for sin innsats, men myntene ble av en eller annen grunn liggende her urørt, forteller Lena.

Omskrive historien

I laget under, fra den senromerske perioden – 300-400 etter Kristus, dukket det opp et stort privathus med hage og søyler rundt. Lena var med å sette samme et flott mosaikkgulv som ble funnet i dette huset.

– Vi tror det var en rik romersk borger som bodde her, kanskje fordi det ble funnet en gulløredobb og et lite lodd formet som en romersk bokser. Det mest interessante er likevel at funnet av dette huset gjør at vi må omskrive historiebøkene. Tidligere stod det at dette området lå utenfor byen. Det gjorde det ikke, for dette huset ligger i et villastrøk i forlengelsen sørover av byen på en tid da ikke bymuren fantes, sier Lena Sharabi.

Et palass

Fra den andre tempelperioden, år 100 før Kristus til år 200 etter Kristus, kommer det fram kjellere med tykke murer, rituelle bad, krukker, vektlodd og mynter. Noen påstår de har funnet ruinene etter palasset til dronning Helena av Diabene.

– Historieskriveren Josef Falvius hevder at hennes palass skal ligge her, men vi har ikke funnet bevis på akkurat det. Det er riktignok rester etter søyler og kapiteler og malt murpuss fra denne tiden, men altså ingen klare bevis på at dette er dronningens palass, sier Lena.

Også fra Den hellenistiske perioden – 200-100 før Kristus – er det funnet rester etter en stor murbygning, men på grunn av hus som står oppå, har ikke arkeologene gravd videre nedover.

Omstridt dørterskel

Noen steder har arkeologene gått lenger ned, og fra Jernalderen – 900-500 før Kristus – er det funnet en rekke små rom med mye rituell keramikk. Lena avslører at de har funnet en massiv dørterskel trolig til et palass, og noen tror dette kan være terskelen inn til kong Davids palass.

– Tidfestingen skjer ved såkalt «keramikklesing» og karbonprøve (C-14-prøve) av askelaget. Resultatet av disse prøvene foreligger ikke ennå, så foreløpig må vi nøye oss med å tyde figurene på keramikken. Dette kan også fortelle oss hvilke tidsepoke vi er i. Det pågår en stor diskusjon om dette kan være Davids palass. En ting er sikkert: Vi arkeologer hopper ikke til konklusjoner før vi er helt sikre, sier Lena.

Tro og arkeologi

– Er det plass for en religiøs tro i arkeologien?

– Jeg ser nytten av å bruke Bibelen for å belyse det man finner. Hvis vi har funnet et palass fra Jernalderen, går tankene til de jødiske kongene på den tiden. Vi kan bruke Bibelen slik vi også bruker andre historiske kilder om det vi finner, for eksempel Josef Flavius og den såkalte «Kairo Genisa», som nevner at det fantes et jødisk marked sør i byen. Slike kilder kan belyse ulike tidsepoker og hjelpe oss å forstå det vi finner, sier Lena Sharabi.

Sammen med familien besøker hun sin far i Mandal hver eneste sommer.

– Barna finner steiner og potteskår når vi er på badestranda, og da kommer de styrtende til meg og spør hvilken periode dette kommer fra, smiler Lena.