Norske menigheter sørger over første muslimske bønn i Hagia Sofia

Fredag 24. juli holdes den første fredagsbønnen i Hagia Sofia i Istanbul i Tyrkia etter at bygget er omgjort fra kulturmonument til moské.

Tyrkias president, Recep Tayyip Erdogan, avgjørelse om å omgjøre bygget er blitt møtt med mye internasjonal kritikk og oppmerksomhet.

Forstander for det ortodokse klosteret i Hurdal i Viken fylke forteller at de vil holde sørgegudstjeneste samtidig som fredagsbønnen pågår.

– Vi skal markere dagen ved å ringe med sørgeklokker og ha en spesiell gudstjeneste. Gudstjenesten fremstiller Jomfru Maria som den som bringer Gud til verden gjennom Jesu fødsel, og er historisk knyttet til dramatiske hendelser i Konstantinopel, sier Fader Johannes Johansen, forstander i Hellige Nikolais menighet siden begynnelsen av 1980-tallet.

Kritikk fra kristenledere

Det var tidligere denne måneden at en tyrkisk domstol annullerte avgjørelsen fra 1934 om å gjøre Hagia Sofia til museum. Hagia Sofia ble bygget som kirke i 537 og var et kristent gudshus frem til 1453, da tyrkerne erobret Konstantinopel (i dag Istanbul). Fra midten av det femtende århundre og frem til 1931 hadde den tidligere katedralen fungert som moské.

De siste 85 årene har Hagia Sofia vært museum, åpent for alle.

Både den russisk-ortodokse kirken, den gresk-ortodokse kirken og den katolske kirken har kommet med krass kritikk av president Erdogan beslutning om å gjøre om museet til moské igjen. Også FN-organet UNESCO har beklaget avgjørelsen. I 1985 ble Hagia Sofia satt på UNESCOs verdensarvliste.

Fader Johannes Johansen har et nært forhold til Hagia Sofia.

– Hagia Sofia er det nærmeste vi kommer Vatikanet. Det har vært et samlingsbygg og historisk monument som alle ortodokse kristne forholder seg til. Tapet av det er veldig levende blant oss alle, forteller fader Johannes Johansen.

Tallet 1453 er ikke tilfeldig

Fredagsbønnen starter klokken 14.53 i dag og nøyaktig samme tidspunkt skal klosteret Hellige Trifon Skita i Hurdal markere dette ved å ha sørgeringing og en gudstjeneste. Klosteret er tilknyttet Den ortodokse kirke i Norge.

– Man kan regne med at tidspunktet for den muslimske gudstjenesten i Hagia Sofia er ment å være en provokasjon mot kristendommen, sier fader Johannes.

Flere markerer

Den gresk-ortodokse menigheten i Oslo skal også markere dagen. I kveld har de en forbønnsgudstjeneste for å sørge over Hagia Sofia.

– Vi ønsker å markere dagen fordi vi står over en krisesituasjon. Under krisesituasjoner samles vi i kirkene våre, sier Kiriaki Papadopoulou Samuelsen. Hun er administrativ forstander i menigheten.

I likhet med fader Johannes, ser Samuelsen på klokkeslettet for den muslimske gudstjenesten som en stor provokasjon.

– 1453 er året tyrkerne overtok Konstantinopel. Det er ikke bare at de gjør et museum til moské, men de gjør det akkurat klokken 14.53. Dette er veldig sårende overfor de kristne, sier Samuelsen.

For Samuelsen betyr Hagia Sofia mye.

– Den er viktig som den aller første kristne katedral, den er et kunstnerisk forbilde for andre kirker og moskéer, og har et sterkt kulturelt uttrykk, sier hun.

Dårlig nyhet for verdens kristne

Trodde hun hadde funnet drømmejobben