Norske myndigheter sender posten hans til Iran: – Rett i hendene på iransk etterretning

Etter en lang kamp i norsk rettsvesen fikk Mehdireza Kabiriasl (39) tidligere i år opphold i Norge. Men hverdagen er krevende. Han har ikke pass, ikke personnummer, bare et D-kort.

Selv om han er bosatt i en norsk bygd, er post fra norske myndigheter sendt til Pasargad i Den islamske republikken Iran.

Fra islam til kristendom

Iran er landet han flyktet fra og som han nekter plent å bli sendt tilbake til. For noen år siden konverterte han til kristendommen, noe som er strengt forbudt i et land styrt etter strenge islamske lover.

Hvordan kan en utlending uten pass og ID skaffe seg bankkonto og levebrød i Norge?

Han kalles Sirus blant venner, og jubelen sto i taket blant hans 800 støttespillere da han i februar fikk opphold i Norge. Da hadde han sittet innesperret i 253 dager i Politiets utlendingsinternat på Trandum ved Gardermoen.

Men vedtaket i Utlendingsnemnda (UNE) hadde en bismak, ettersom det bygger på en lovparagraf som setter begrensninger for hans handlingsrom i Norge. Dagen har tidligere skrevet om hans problemer med å få bankkort.

Sirus har holdt en høy profil som asylsøker. Han har vært intervjuet i flere aviser, kritisert forholdene på Trandum og regimet i Iran. Den siste tiden har han vært med på å arrangere demonstrasjoner etter dødsfallet til 22 år gamle Mahsa Amini.

Nå opplever han at norske myndigheter setter ham og familien hans i fare ved å sende brev med opplysninger om han livssituasjon til hans gamle adresse i Iran, der moren bor.

Torsdag ble han kontaktet av familien i Iran, som opplyste at de hadde mottatt tre brev fra Norge.

Slik holdt den kristne iraneren ut på cella i 253 dager

Søknad om dagenger

Dagen har sett kopier av brevene. To av dem er fra Statens innkrevingssentral, datert 19. august og handler om ettergivelse av en bot på 8.000 kroner han fikk for bruk av falskt pass da han kom til Norge i 2016.

Et tredje brev er fra Nav med avslag på søknad om dagpenger. Det er datert 10. august.

Sirus forteller til Dagen at han oppga sin bostedsadresse i Norge, norsk mobilnummer og e-postadresse da han henvendte seg til de offentlige etatene i disse sakene.

– Trykker på familien min

Han reagerer derfor sterkt på at de sender svarbrevene til Iran. Sirus forteller at moren fikk bekreftet på postkontoret at brevene var lest av «en organisasjon som kontrollerer post fra utlandet på grunn av situasjonen i Iran».

– De siste tre månedene har min familie der nede opplevd å bli trykket på av iransk etterretning. De oppsøker dem og ber dem få meg til å slutte å arrangere demonstrasjoner mot Iran, forteller han.

– Hvordan vil du karakterisere innholdet i brevene?

– De inneholder opplysninger om min økonomi, min livssituasjon og hvor jeg bor. Iransk etterretning trenger ikke sende sine europeiske spioner for å spionere på meg. Norske myndigheter gjør jobben for dem – gratis, sukker han.

– Rett i hendene på iransk etterretning

Gunn Kristin Lavik har ledet en støttegruppe som har arbeidet for å få norske myndigheter til å tro på historien til Sirus og gi ham permanent beskyttelse her i landet.

Hun reagerer sterkt på at post med sensitiv informasjon er sendt til Iran.

– I brevet fra Nav står det spesifikt at dette er «Unntatt offentlighet etter offentleglova §13 første ledd og Nav-loven §7». Og ved å sende posten til Iran har de i praksis sendt all informasjonen rett i hendene på iransk etterretning. Der står blant annet Sirus sitt D-nummer, og ut fra det kan de finne mye informasjon om han, framholder Lavik overfor Dagen.

Konvertitt hevder han måtte ha håndjern på under gastroskopi. Advokaten hans kaller det mishandling

– Alle etatene vet hvor han bor

Hun kaller det i beste fall «naivt og lite gjennomtenkt» å sende posten hans til Iran.

– Det er også veldig rart at han både før og etter disse brevene ble sendt, har mottatt post fra disse etatene på hans norske adresse. De har hele tiden vært informert om hvor han til enhver tid har hatt bosted i Norge, forteller Lavik.

– Men er det ikke naturlig at posten sendes til hans gamle adresse all den tid han ikke har permanent opphold i Norge?

– Det er ikke naturlig. Alle etatene vet at Sirus bor i Norge. Han har hele tiden gitt opplysninger om hvor han bor, og han har mottatt mye post fra de samme etatene både før og etter disse brevene ble sendt til Iran, svarer hun.

– Vil kunne øke risikoen

Arild Humlen er advokat for Mehdireza Kabiriasl. Han er en av landets mest erfarne asyladvokater.

Humlen forteller til Dagen at han er orientert om brevene.

– Det er feil at brev er sendt Iran på hans adresse der. Dette vil kunne øke risikoen for min klient, men også forårsake problemer for hans familie, mener Humlen.

– Det er svært følsomt for iranske personer å han kontakt med utenlandske myndigheter, særlig fra Vesten, all den stund myndighetene i Iran har et paranoid forhold til kommunikasjon mellom iranske borgere og vestlige myndigheter, framholder Humlen i e-post til Dagen.

Han mener norske myndigheter «selvsagt skal benytte adressen i Norge ettersom har oppholdstillatelse her og er registrert i Folkeregistret med oppholdstillatelse.»

– Hva mener du bør skje i denne saken?

– Utlendingsmyndighetene må varsles om dette og mulige konsekvenser for klager og hans familie. Avsender må også orienteres om at dette må stoppes umiddelbart, svarer Humlen.

Advokaten mener forholdet også må tas opp med UNE (Utlendingsnemnda).

– De må vurdere dette som et moment som vil forsterke faren for forfølgelse mot den iranske konvertitten, mener Humlen.

– En feil i våre systemer

I Skatteetaten sier avdelingsdirektør Anita Gjesbakk i divisjon innkreving at det «dessverre har skjedd en feil» i deres systemer.

– Det beklager vi. Vi tar denne saken svært alvorlig og har endret våre rutiner og systemer for å forhindre at slike situasjoner oppstår igjen, skriver Gjesbakk i en e-post til Dagen.

– Hvordan har feilen oppstått?

– Det har vært svakheter i måten våre systemer har håndtert adresser på personer som har ulik bosted- og oppholdsadresse, svarer Gjesbakk.

– Hva gjøres konkret for at det ikke skjer igjen?

– I oktober gjorde vi en endring i vårt IT-system som innebærer at en norsk adresse skal velges om vi ikke har info om utflytting til utenlandsk adresse. Dette vil forhindre tilsvarende feil med uthenting av utenlandske adresser fremover.

Nekter å la seg koronateste – derfor blir iransk konvertitt internert mye lengre enn vanlig

– Må ha skriftlig melding

Hos Nav, som også har sendt et brev til Karibiasl til Iran, får vi denne forklaringen fra avdelingsdirektør Per Roger Samstad:

– Vi bruker adressen som er registrert som postadresse i Folkeregisteret når vi sender brev per post. Spørsmål om hvorfor adressen er endret, må stilles til Folkeregisteret.

Samstad opplyser at de kan registrere midlertidig adresse i deres systemer, men da må de få skriftlig melding fra den som ønsker posten sendt til annen adresse.

– Kontakt Folkeregisteret

Avdelingsdirektøren sier at «i hans tilfelle har vi ikke mottatt skriftlig melding om endring av adresse og derfor er det ikke registrert en midlertidig adresse i våre systemer.»

– Det er viktig at han kontakter Folkeregisteret for å få registrert rett adresse, legger han til.