– Norske penger havner i en pott som finansierer terror mot Israel

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) forsikret denne uken Stortinget om at norske bistandskroner ikke ender opp hos familier som har familiemedlemmer i israelske fengsler, og at Norge har fått gjentatte bekreftelser på dette fra de palestinske selvstyremyndighetene.

Uttalelsen hennes kom som et skriftlig svar på en henvendelse fra partikollega Ingjerd Schou i Israels venner.

At Norge ikke finansierer lønn til fengslede terrorister og familiemedlemmer skal senest ha blitt bekreftet i et møte mellom Søreide og den palestinske finansministeren Shukri Bishara 5. august.

Reagerer

Søreides svar er som et ekko av svaret hennes forgjenger Børge Brende ga til Dagen i 2016, etter at han hadde fått forsikringer fra president Mahmoud Abbas om at norske midler ikke går til å finansiere ordningen.

– I verste fall taler de mot bedre vitende, i beste fall lurer de seg selv, sier Kuperwasser, som har bakgrunn i israelsk militær etterretning.

Norge gir hvert år flere hundre millioner kroner i bistand til palestinske myndigheter, fordelt både på støtte til konkrete prosjekter og på generell budsjettstøtte.

– Generell budsjettstøtte er den verste formen for bistand en kan gi til palestinerne. Det er selvsagt umulig å skille mellom norske penger og andre penger i en og samme pott, og det er meningsløst å si at de norske pengene kun går til positive, statsbyggende tiltak, mens andres penger går til å lønne terrorister og deres familier, sier Kuperwasser til Dagen.

Han har mer sans for øremerkede midler, men mener det også kan være problematisk å støtte prosjekter for eksempel innen helse og utdanning.

– Dersom Norge og andre vestlige land finansierer skoler og veier, kan palestinske myndigheter bruke mer penger på tiltak som ikke fremmer fred og sameksistens, sier han.

Kutter ikke lønn

Helt siden Palestinian Media Watch i 2011 avslørte at de palestinske myndighetene (PA) betalte høye lønninger til terrorister i israelske fengsler, har Norge og andre giverland understreket at praksisen er uakseptabel og må stanses.

Vestlige lands bekymring later imidlertid ikke til å ha gjort inntrykk på palestinske myndigheter, som i sommer ved flere anledninger har sagt at fangelønn fortsatt vil være et prioritert område.

– Vi vil ikke akseptere kutt i lønnen til familier til martyrer og innsatte, slik noen prøver å få oss til å gjøre, sa Rami Hamdallah, den palestinske statsministeren i forrige uke, ifølge Jerusalem Post.

Makt bak kravet

Hvert år bruker PA over 300 millioner dollar på fangelønn, noe som tilsvarer rundt sju prosent av det totale palestinske budsjettet.

Kuperwasser tror det er liten sjanse for å få slutt på dette så lenge flertallet av vestlige giverland ikke setter makt bak kravet og stanser utbetalinger inntil det skjer en forandring.

– Hva tror du er årsaken til denne unnfallenheten?

– For noens del dreier det seg nok om at en har et sterkt ønske om at en palestinsk stat skal materialisere seg. En ønsker å bidra til statsbygging og institusjonsutvikling, og lukker øynene for at bistandsmidler indirekte også fremmer mindre positive tiltak, sier han.

I rapporten «Incentivizing Terrorism» viser han også til at det både i Israel og internasjonalt finnes mange som frykter at kutt i pengestøtten til fanger kan bane vei for et verre regime enn det Abbas står i spissen for.

Dersom pengestrømmen forsvinner, frykter en at palestinerne vil bli mer radikaliserte, at PA kan kollapse og at Israel kan se seg tvunget til igjen å ta kontroll over selvstyreområdene.

Mer velferd

– Er det grunn til å frykte dette?

– For Abbas og regjeringspartiet Fatah kan det nok være forbundet med en viss risiko å kutte pengestøtten, men nylig kuttet PA i støtten til fengslede Hamas-terrorister fra Gaza, uten at det fikk store følger, bare noen protester, sier Kuperwasser.

Han tror de viktigste følgene dersom fangelønnen opphører, blir at PA kan bruke tilsvarende beløp på å bygge infrastruktur, helsevesen og utdannelsesinstitusjoner. Dette vil gagne hele den palestinske befolkningen, ikke bare deler av den, sier han.

For Israels del tror han kutt i fangelønnen kan føre til færre terrorangrep.

– Det er selvsagt en rekke grunner til at palestinere gjennomfører angrep på israelere, men terrorlønnen har vært et viktig insentiv. Enhver som utfører terrorangrep, vet at dersom han eller hun blir arrestert eller drept, så vil familien være sikret økonomisk.

– Utbetalingene viser mer enn noe annet de palestinske myndighetenes ønsker og intensjoner, sier han.

Ulovlig støtte

I disse dager er det 25 år siden Osloavtalen mellom Israel og palestina-araberne ble sluttforhandlet. Her forpliktet PLO seg til å stanse terror og til å slutte med å oppfordre til terror.

Yossi Kuperwasser sier at fangelønnen står i skarp kontrast til forpliktelsene PLO, og dermed indirekte PA, inngikk den gang. Utbetalingene bryter også med internasjonale konvensjoner og med de fleste donorlands lover, da pengene går til å støtte personer tilknyttet organisasjoner som står på terrorlistene til USA, EU og en rekke andre land.

– Ved å støtte palestinske myndigheter økonomisk, og ved å gjøre dem i stand til å betale lønn til terrorister, opptrer ikke donorlandene bare ulogisk, men også ulovlig i henhold til egne lover, sier han.

Han mener terrorlønnen kaster en mørk skygge over det internasjonale samfunnets bistand til palestinerne.